Kristiansand: Roma og utviklingshjelp

Devblog artikkel om Agder, nr. 1

Debatten om Roma har tatt av. Argumentene som fremføres er forskjellige, men har til felles at de har Kristiansand som referanseramme. En alternativ betraktningsmåte setter Kristiansand og Roma inn i en internasjonal kontekst som vektlegger kulturforskjeller, distanse, og objektivitet. Mitt profesjonelle arbeid innen bistand og utviklingshjelp internasjonalt, inklusive i Romania og andre land i Øst-Europa og direkte med Roma, gir en spesiell vinkling på denne lokale debatten.

Roma i Kristiansand

I vår globaliserte verden er det naturlig at også Roma kommer til Norge. Folk foretar, i dag som alltid, rasjonelle valg for å sikre primære behov. Våre forfedre dro til USA av åpenbare grunner. Etter at de økonomisk-politiske systemene i Øst-Europa kollapset har Roma i Romania, allerede en diskriminert minoritet, fått det stadig verre, og noen velger å komme hit. Vi er ikke vant til å leve i et flerkulturelt samfunn og slett ikke til tigging. Det skaper konflikter, mellom oss og dem, og mellom oss. Jeg er vant med tigging i utviklingsland jeg har bodd og arbeidet i, men å oppleve det i våre egne gater representerer noe kvalitativt nytt. Det fører til et ubehag i kulturen, en ny situasjon vi må forsøke å erkjenne og som vi ikke vet hvordan vi skal forholde oss til, og som vi reagerer forskjellig på.

Saken med en sanitærbrakke har spissformulert posisjonene. En reaksjon er å sette innvandrere opp mot andre grupper, spesielt eldre. Når Høyres A. Grundekjøn og F. Nilsen refererer til eldre de har snakket med, og impliserer at eldre som kategori er av samme oppfatning, slutter de fra et ikke-representativt utvalg, samtidig som det fungerer som en selvoppfyllende profeti (antall eldre som ser på Roma som et problem er garantert høyere enn før intervjuet med F. Nilsen i forrige uke). Samtidig er jeg enig i mye av det F. Nilsen sier. Demokratenes instinktive reaksjon følger av en 1-faktor forklaringsmodell. På den andre siden står frivillige organisasjoner som, ifølge A. Rosseland, er fornøyd med vedtaket om bygging av sanitærbrakka, men at målet er innlosjering av Roma når kulda setter inn. Selv er jeg kommet til at kommunen ikke bør bevilge penger til sanitærbrakka. Videre, det er et faktum at Roma, med deres totalt forskjellige kultur, ikke vil integreres. Faktisk heller jeg mot at de ikke kan integreres. Uansett tror jeg ikke vi evner å akseptere dem.

Kristiansand i Romania

Flere har nevnt at problemet må løses i Romania. Arbeiderpartiets forslag om en vennskapsby viser hvordan politikere kommer til kort når det gjelder denne typen problemstillinger, og det var på sin plass at det ble nedstemt. Kristiansand har forsøkt å tilpasse ideen om vennskaps byer til nye internasjonale realiteter, i Bangladesh og Namibia, med vekslende hell (jeg har bodd i Bangladesh i flere år, og arbeidet tett med Rajshahi komiteen). Tvinning som utviklingsmodell er vanskelig når det er store forskjeller mellom partene. Kristiansand har ikke som oppgave å drive utviklingshjelp, og aktører innenfor privat sektor og sivilt samfunn bør overveie slike engasjementer. Og slike muligheter finnes! Det i stor grad norskfinansierte fondet ”EEA and Norway Grants” (til daglig ofte omtalt som "EØS midlene") vil utlyse midler for prosjekter i Romania. Jeg har arbeidet med prosjekter i flere land i Øst-Europa, og planlegger nå søknader med rumenske partnere som arbeider med Roma. Her er det store muligheter for å gjøre en innsats, gitt relevant kompetanse og interesse!

Til slutt

Begrunnelsen min for at kommunen ikke bør bevilge penger til sanitærbrakka er delvis at jeg er overbevist om at dette ikke vil fungere praktisk over tid, og delvis at den omtalte evalueringen ikke er klarlagt (noe som gjør en fortsettelse mer sannsynlig). Den viktigste begrunnelsen er imidlertid denne: dette sanitærprosjektet til kr. 300.000 vil betjene et svært lite antall Roma i Kristiansand. Tenk hvor mange Roma det samme beløpet kunne ha hjulpet i Romania!

Lars T. Søftestad

Noter
(1) Dette er en artikkel i en serie om regionen Agder. En artikkel som omtaler alle disse artiklene er tilgjengelig (se Note 4).
(2) En artikkel med tittelen "Sanitærbrakka vil ikke fungere" ble trykket i Fædrelandsvennen, 25. april 2012. Redaksjonen reviderte teksten delvis, og den opprinnelige teksten er brukt her (med noen få endringer). Den kanskje viktigste endringen Fædrelandsvennen gjorde, sin journalistiske overbevisning tro, gjelder tittelen - min tittel "Roma, Kristiansand og utviklingshjelp" ble endret til den mer slagkraftige "Sanitærbrakka vil ikke fungere". Den nåværende tittelen er laget for denne artikkelen.
(3) Her brukes betegnelsen "Roma" på folk som kommer hit fra spesielt Romania siden det er det de kaller seg selv. I Norge omtales de oftest som "romfolk", og forklaringen er vel primært at det allerlede finnes en minoritet i Norge som offisielt heter "Roma". Det er ingen kobling mellom landet Romania og den etniske gruppen Roma.
(4) Bildereferanse: Artikkel i Fædrelandsvennen, 25. april 2012 (se Note 1).
(5) Relevante Devblog artikler: "Devblog om Agder" (omtale og lenker til alle artikler om Agder) – https://devblog.no/no/article/devblog-om-agder
(6) Andre Devblog artikler: "Romfolk: på an igjen" – https://devblog.no/no/article/romfolk-pa-igjen
(7) Flere Devblog artikler: "Roma and Health Awareness 2" – https://devblog.no/en/article/roma-and-health-awareness-2 | "Roma and Health Awareness 1" – https://devblog.no/en/article/roma-and-health-awareness-1 | "Train or Be Trained Vs Eat or Be Eaten" – https://www.devblog.no/en/article/train-or-be-trained-vs-eat-or-be-eaten | "Bulgaria: Roma in the Penitentiary System" – https://devblog.no/en/article/bulgaria-roma-penitentiary-system
(8) Permalenke - https://devblog.no/no/article/kristiansand-roma-og-utviklingshjelp
(9) Denne artikkelen ble publisert 25. april 2012. Den ble revidert 15. februar 2021.

Kilde
Fædrelandsvennen – https://www.fvn.no/ (betalingsmur)