Romfolk: pa an igjen

Roma hytter, under Vesterveibroa, Kristiansand

Devblog artikkel om Agder, nr. 3

Jan Eggums vise "På an igjen" passer godt som tittel (Note 3). For har vi ikke hatt en periode med relativ ro nå? Roma (eller romfolk) tigger og vi gir til dem eller ikke (Note 4). I september kom en delegasjon fra Bulgaria til Kristiansand i forbindelse med et EØS-prosjekt om Roma som jeg var partner i (Note 5). Vi møtte Roma og snakket med folk som arbeider med dem. Det ble litt oppslag i media, og det forløp greit.

Denne gangen ble debatten sparket i gang av NRKs Brennpunkt program ”Lykkeland”. Her ble kriminell aktivitet blant Roma i Bergen dokumentert. Reaksjonene meldte seg raskt. En emosjonell forby-tigging tsunami ruller nå over det ganske land.

Lokalt rustes det til fornyet kamp. Kommunen syns tigging er greit mens handelsnæringen vil forby det. Det samme vil i alle fall et politisk parti, og Roma er igjen blitt politikermat. Tiggere får gode borgere til å bli distrahert og tenke på andre ting enn det de skulle tenke på, nemlig å handle, ifølge handelsnæringen. Det dreier seg om bunnlinjen må vite. En mulig løsning er å forvise dem til Nedre Torv. I så fall må vi regne med at romfolks bunnlinje vil endres.

Midt oppe i dette sendte nylig NRK Brennpunkt programmet ”Jenter til salgs”, om Roma i Bulgaria. Dette vil garantert gi folk vann på mølla. For noen vil det være noe nær en gudegave, siden det vil bekrefte alle fordommene om Roma. For andre vil det gjøre det klart hvor alvorlig situasjonen er. Det store spørsmålet er hvorfor dette skjer?

Med andre ord, er Roma født slik eller er de blitt slik? Mitt svar er enkelt: de er ”blitt sånn”, akkurat som alle befolkningsgrupper er blitt sånn. Dette har ingenting å gjøre med gener. Vi fødes inn i en familie og en kultur, og blir etter hvert merket av samfunnet omkring oss. Ta deg selv: i hvilken grad forholder du deg til din nære familie og i hvilken grad til samfunnet omkring?  Det samme gjelder Roma, enten de er født i Romania eller Bulgaria (jeg kjenner sistnevnte land best siden jeg bor i Sofia og har arbeidet med flere EØS-finansierte Roma prosjekter). Forskjellen mellom dem og oss er at vi har valgmuligheter og ressurser mens Roma har ingen av delene. Dette er viktige faktorer som forklarer hvorfor de ikke får utdannelse og arbeid, og stiller bakerst i helsekøene, for å nevne noe. Argumentet om at det står alle fritt å løfte seg selv etter håret for å komme ut av elendigheten faller på sin egen urimelighet. Roma er ”blitt sånn” ikke bare fordi de er sosialisert inn i en bestemt kultur, men like mye eller mer fordi samfunnet systematisk har fratatt dem alle muligheter til å komme ut av elendigheten, og dette reproduseres i hver ny generasjon.

Dersom vi ser forbi de individuelle skjebnene er situasjonen mer alvorlig, Det er omkring 12 millioner Roma i Europa. Måten de behandles på er farlig fordi det dreier seg om brudd på de mest grunnleggende menneskerettighetene. Dette gjør noe med vår forståelse av Norge som en europeisk kulturnasjon. Det er en stund siden ropet etter ”de rene og ranke” gav mye mening (like fullt vil Rudolf Nilsens dikt bli dratt fram i 17. mai taler også i år). Nylig ble en nordmann dømt for å ha drept en bulgarsk jente som arbeidet som prostituert i Oslo (hun hørte ikke til Roma minoriteten). Trafficking, prostitusjon og menneskehandel er noe vi nordmenn er like skyldige i. Vi kan ikke tillate at folk behandles slik. Vi kan ikke tillate at nordmenn aktivt bidrar til en slik fornedrende behandling av mennesker.

En videre konsekvens er mer farlig på lengre sikt. Flere og flere ser på situasjonen for Roma i Europa som en tikkende bombe. Om ikke noe endres vil det føre til økende diskriminering og rasisme og, i siste omgang, kanskje til sosial uro.

Norge er i økende grad bevisst sin rolle i Europa. Det følger i alle fall delvis som en konsekvens av fokus på globalisering erstattes av fokus på det regionale og lokale. Norge bidrar gjennom EØS midlene som finansierer prosjekter i Øst Europa, og der store midler er øremerket Roma. Jeg har hatt gleden av å være med på slike prosjekter, og det vil bli flere etterhvert. Norske private organisasjoner bør også delta i EØS-finansierte prosjekter.

Men offentlig sektor må også delta. I en artikkel i Fædrelandsvennen 12. september 2016 argumenterte jeg for at både kommuner og den nye fylkeskommunen må ta opp problemene omkring Roma i forbindelse med satsing på internasjonalisering (Søftestad 2016). Så langt forstås internasjonalisering på Sørlandet og Agder i stor grad som å identifisere markeder for lokale produkter samt å trekke turister til landsdelen. Dette er viktig men det er også for snevert. Det ene utelukker heller ikke det andre. En bredere forståelse av internasjonalisering vil kunne føre til bedre rammebetingelser for kommunikasjon og interaksjon mellom folk i Europa, inklusive Roma. Norges framtid ligger i økende grad i Europa. Vi vil ikke kunnel eve på oljemilliarder i mange generasjoner framover, og følgelig være høyt hevet over det som skjer omkring oss. I dette perspektivet er en diskusjon om tigging i Kvadraturen for en bagatell å regne, et fullstendig sidespor. Det sentrale spørsmålet er hvordan Norge kan bidra til en samfunnsutvikling i land i Øst Europa som fører til levelige forhold for Roma i hjemlandene, slik at de kan bo og arbeide der og ikke drive med tigging, og samtidig til en trygg framtidig for Europa, og Norge.

Lars T. Søftestad


Noter
(1) Dette er en artikkel i en serie om regionen Agder. En artikkel som omtaler dem er tilgjengelig (se Note 7).
(2) Artikkelen ble skrevet i april 2017 som en kommentar til en pågående debatt i Fædrelandsvennen. Den ble imidlertid ikke sendt inn.
(3) Jan Eggums vise "På an igjen" ble utgitt i 1997 på albumet "Dingli bang".
(4) Tiggere i Norge, som stort sett kommer fra Romania, blir omtalt som "romfolk". Grunnen er vel at det finnes en fastboende folkegruppe i Norge som offisielt heter "Roma" eller "Rom". Selv kaller tiggerne seg i stor grad for "Roma", uavhengig av hvor i verden de bor. Jeg bruker selv konsekvent begrepet "Roma": Majoritetsbefolkningen i de fleste landene der de bor kaller dem oftest for "sigøyner" (eller et lokalt navn basert på dette ordet, for eksempel, i Bulgaria der jeg bor blir de ofte omtalt som "zigyn"). Den etymologiske opprinnelsen til ordet "sigøyner" er "Egypt", da man i Middelalderen trodde de kom derfra. Ordet "Roma" var navnet på en kaste i Nord India på det tidspunktet utvandringen begynte. Dette har altså ingen forbindelse med hverken landet Romania eller byen Roma.
(5) Artikkelen omtaler en delegasjon fra Plovdiv Medisinske Universitet og en Roma NGO i Bulgaria som kom til Kristiansand i september 2016. Jeg samarbeidet med disse organisasjonene på et prosjekt finansiert av EØS-midler om hvordan gi helseinformasjon til Roma. To artikler på Devblog med den felles tittelen "Bulgaria: Health awareness among Roma" presenterer aspekter ved prosjektet (se Note 7).
(6) Bildereferanse: Lars Søftestad, Supras AS, 8. september 2016. Bildet viser hvor Roma bor under ei bro i sentrum av Kristiansand.
(7) Relevante Devblog artikler: "Devblog om Agder" (omtale og lenker til alle artikler om Agder) – https://devblog.no/no/article/devblog-om-agder
(8) Andre Devblog artikler: "Roma and Health Awareness 2" – https://devblog.no/en/article/roma-and-health-awareness-2 | "Roma and Health Awareness 1" – https://devblog.no/en/article/roma-and-health-awareness-1 | "Train or Be Trained Vs Eat or Be Eaten" – https://www.devblog.no/en/article/train-or-be-trained-vs-eat-or-be-eaten
(9) Flere Devblog artikler: "Bulgaria: Roma in the Penitentiary System" – https://devblog.no/en/article/bulgaria-roma-penitentiary-system | "Anthropology and Development Cooperation" – https://www.devblog.no/en/article/anthropology-and-development-cooperation
(10) Permalenke. URL: https://devblog.no/no/article/romfolk-pa-igjen
(11) Denne artikkelen ble publisert 26. august 2018. Den ble revidert 15. februar 2021.

Kilde
Søftestad, Lars. 2016. "Agder og internasjonalisering". Fædrelandsvennen, 25. september 2016 – https://www.fvn.no/ (betalingsmur).

Skriv ny kommentar

devblog.no