Norge og informasjonssamfunnet

For endel år siden deltok jeg på en konferanse med tittelen "Norge og det globale informasjonssamfunnet" i Oslo, 7 februar 2005. Den ble arrangert av regjeringen i samarbeid med UNESCO, og var et norsk innspill til den viktige WSIS prosessen som UNESCO drev på det tidspunktet. The World Summit on the Information Society (WSIS) foregikk i to faser. Den første fasen fant sted i Geneva, 10-12 desember 2003, med den sveitsiske regjeringen som arrangør, mens den andre fasen foregikk i Tunis, 16-18 november 2005, med regjeringen i Tunis som arrangør.

Den norske private organisasjonen CBNRM Networking som jeg representerer er involvert i implementeringen av WSIS. Mer konkret er CBNRM Networking, samt en gruppe den driver på LinkedIn, inkludert i "WSIS Stocktaking" (Note 1). Dette temaet interesserte meg – og interesserer meg fremdeles – i høy grad, i forbindelse med at jeg er opptatt av bruk av Informasjons og Kommunikasjons Teknologi (IKT) i forbindelse med nettverksbygging (CBNRM Networking er et av flere slike virtuelle nettverk jeg har grunnlagt, bygget, og drevet). Jeg har skrevet og publisert flere artikler om dette, inklusive en artikkel om Direktoratet for utviklingshjelp (Norad) og dets bruk av IKT (se Kilder).

Konferansen i Oslo

Denne konferansen har som målsetting å få fram synspunkter fra det norske samfunnet på problemstillinger knyttet til verdenstoppmøtet om informasjonssamfunnet, og til utviklingen av det globale informasjonasjonssamfunnet generelt. Det norske arbeidet med WSIS ledes av Utenriksdepartmentet. Første fase av verdenssoppmøtet resulterte i at styring av Internett og finansiering av IKT for utvikling ble identifisert som de sentrale problemstillingene for den andre fasen. Samgtidig er temaer som IKT i utdaningen, bibliotek og informasjonsforvaltning, ytringsfrihet og medieutviling av stor betydning for informasjonssamfunnet. Disse temaene ble også behandlet på konferansen. I det følgende presenteres programmet kort.

(1) "Åpning". Astrid Nøklebye Heiberg, leder, Den norske UNESCO-kommisjonen.

(A) Informasjonssamfunnet i Nasjonalt og Globalt Perspektiv

(2) "Verdenstoppmøtet og informasjonssamfunnet. Bakgrunn, status og utfordringer". Sylvi Graham, statssekretær, Utenriksdepartmentet.
(3) "Hvordan er sammenhengen mellom WSIS og e-Norge"? Eirik Lae Solberg, statssekretær, Moderniseringsdepartmentet.
(4) "Verdenstoppmøtet om informasjonssamfunnet og UNESCO". Mogens Schmidt, Deputy Assistant Director-General, UNESCO.

(B) Infostruktur - Internett og IKT

(5) "Styring av Internett". Willy Jensen, Direktør, Post- og teletilsynet & Jon Bing, Professor, Institutt for rettsinformatikk, Universitetet i Oslo.
(6) "IKT i utviklingsland - nye muligheter for næringsvekst". Ida Skard, ekspedisjonssjef, Nærings- og handelsepartmentet.

(C) Kompetanseutvikling - Utdanning og Informasjonsforvaltning

(7) "IKT i Utdanningen som Innslag i Bistandsarbeidet". Øystein Johannessen, avdelingsdirektør, Utdannings- og forskningsdepartementet.
(8) "Bibliotekene - avgjørende informasjonssentra"? Leikny Haga Indergaard, avdelingsdirektør, ABM-utvikling.

(D) Medier og Ytringsfrihet

(9) "Media, Ytringsfrihet og Demokrati-utvikling". Harald Stanghelle, politisk redaktør, Aftenposten.
(10) "IKT - eller tradisjonelle medier"? Helge Østbye, professor, Institutt for informasjons- og medievitenskap, Universitetet i Bergen.
(11) "Oppsummering". Den norske UNESCO-kommisjonen.

Mitt Notat om Konferansen i Oslo

I forkant av konferansen skrev jeg et notat med noen tanker omkring Norges rolle i WSIS prosessen, med fokus på noen sider som så ut til ikke være belyst i tilstrekkelig gra, og i forbindelse med at det gjennom denne konferansen ble åpnet for innspill fra interesserte. Jeg sendte notatet til arrangønene, samt til ansatte i Norad som var interessert i dette. Jeg kom over dette notatet i dag da jeg gikk gjennom gamle dokument, og det slo meg at de tingene jeg kort tok opp fremmdeles er høyst relevante. Under følger en noe omarbeidet versjon av de seks punktene i notatet. De er ikke presentert i en bestemt rekkefølge. De er alle forbundet på forskjellig måter, og de er overlappende.

(1) Makro versus Mikro

Det kan se ut som om mikro-nivået/nivåene tillegges mindre vekt sammenlignet med makro-nivået/niivåene. Begge disse foki er likeverdige og like viktige. Videre er det viktige og gjensidige koblinger mellom dem.

Selv om de to nivåene er like viktige er det noen klare forskjeller mellom dem. En slik forskjell henger sammen med begrepet kunnskap (engelsk: knowledge). Begrepet kunnskap vil i en eller annen grad være forskjellig på de to nivåene. Dette kommer klarest til uttrykk i forholdet mellom senter og periferi innen et land, det vil si, mellom by og land, mellom Oslo og Kviteseid. Det samme er tilfelle i alle land. Set gjelder i forholdet mellom land i Nord og i Sør. Og det gjelder i forholdet mellom kulturer og etniske grupper. Det sentrale er at begrepet kunnskap ikke er absolutt, det er relativt. Det finnes ikke et sett kunnskap, det finnes flere, faktisk mange. Med økende avstand mellom to enheter, geografisk og administrativt, vil forskjellene mellom sett av kunnskap øke. Dette forstår vi kanskje best når vi tar for oss begrepet verdi, som er en del av den brede rammen som utgjør kunnskap. Verdier som er grunnleggende i et land, på et administrativt nivå, i en kultur / etnisk gruppe, vil oftest være mer eller mindre forskjellige fra hverandre.

(2) Tilbud versus Etterspørsel

IKT presenteres implisitt som noe som skal esporteres, inklusive teknologi og kunnskap om bruk av slik teknologi. Kanskje også verdier? Fokus ser ut til å være på hva Norge kan tilby av teknologi på forskjellige områder, og mindre på hva slags behov mottakersiden – det vil si utviklingsland og deres befolkninger – har. Positive resultat ved eksport og bruk av IKT er avhengig av hvordan det som imporeteres passer inn med det som allerede eksisterer (spesielt kultur, sosial organisasjon, og samfunnsmessige strukturer), og hvorvidt og hvordan positive synergier mellom de to (det vil si, lokal kultur og importert teknologi) oppstår og støttes.

(3) Middel versus Mål

Jeg synes å lese mellom linjene en implisit forståelse av den gamle konflikten mellom IKT som mål og IKT som middel. I en slik tradisjonell forståelse er skillet mellom de to i beste fall uartikulert og uklart. Norges grunnleggende syn bør være at IKT forstås som midler til å nå spesifikke mål, for eksempel, fattigdomsreduksjon og godt styresett. Dette innebærer at forholdet mellom IKT som middel og IKT som mål må klarlegges.

(4) Privat Sektor versus Sivilt Samfunn

Jeg noterer at næringsvekst i utviklingsland skal behandles på konferansen. Jeg savner et fokus på hvordan IKT kan benyttes innen "civil society", spesielt på lokalt nivå.

(5) Form versus Innhold / Prosess

Konferansen skal behandle statlig regulering. Denne formelle siden er viktig. Imidlertid, set fra mottaker/bruker siden, og fra privat sektor (det vil si, industrien), er vel situasjonen i dag at behov skapes – og delvis / i økende grad tilfredsstilles – i mindre grad gjennom formelle strukturer og reguleringer enn gjennom private tiltak og initiativ. Dette gjelder kanskje spesielt på lavere samfunns- og organisatoriske nivåk der lokal bgehov og preferanser i stor grad bestemmer utviklingen. Dette er gruønnleggende et spørsmål om i hvilken grad – og hvorvidt – IKT kan og bør reguleres. Når det gjelder situasjonen i utviklingsland er det mer konkret behov for å komme fram til en bgalanse mellom regulering og marked som er optimalt tilpasset situasjon i disse landene.

(6) Teori versus Erfaring / Praksis

Jeg tar det for gitt at øpraktiske erfaringer med bruk av IKT i utvilingssamarbeidet har vært med å definere foksu på konferansen. Slike erfaringer bør gis mer fokus. Det er viktig å få fram mulighetene ved bruk av IKT, men det er like viktig å få fram begrensingene. Disse begrensingene ligger primært ikke på det teknologiske området, men på de kulturelle og menneskelige områdene, det vil si, i interaksjonen mellom menneske og teknologi. Og siden mennesket, enter det er i Norge eller i utviklingsland, ikke kan forstås adskilt fra fra den konteksten det eksisterer innenfor, er det viktig å forsstå slike begrensingern også på makronivå, som gitt av og betinget innenfor forskjellige kulturer og samfunn.

WSIS I Dag

UNESCO-kommisjonen i Norge

På kommisjonens nettside (se Kilder) kan man lese blant annet det følgende: "Kommisjonens sammensetning reflekterer UNESCOs fire ansvarsområder: utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon. UNESCO-kommisjonen skal være rådgiver for norske myndigheter og bindeledd mellom sivilsamfunnet, ulike fagmiljøer og regjeringen. Kommisjonen spiller også en viktig rolle i å synliggjøre UNESCO i Norge".

Det fjerde ansvarsområdet, kommunikasjon, vil dekke WSIS prosessen. Ved søk framkommer et stort antall dokumenter fra WSIS sin første fase, mesn det er ingen dokument  fra den andre fasen. Selv ikke fra konferansen i Oslo som UNESCO-kommisjonen i Norge var medarrangør av og deltok aktivt i. Med andre or, evaluering, analyse og konklusjoner fra WSIS ikke er tilgjengelige her. Man kan jo lure på hvorfor? Ble resultatet ansett for å være uinteressant, for negativt, og/eller ikke brukbart? Eller ble hele Tunis konferansen ansett for å være politisk sensitiv?

Lars T Søftestad

Noter
(1) Se lenken "WSIS, Stocktaking, Databases" (se "Kilder").
(2) Bilde referanse: WSIS (se "Kilder").
(3) Relevante Devblog artikler: "Agder og internasjonalisering" her: https://devblog.no/no/article/agder-og-internasjonalisering
(3) Permalenke. URL: https://devblog.no/no/article/norge-og-informasjonssamfunnet
(4) Denne artikkelen ble publisert 2. september 2019. Den ble revidert 17. mars 2021.

Kilder
(egne artikler, publikasjoner, og rapporter kan lastes ned her: https://supras.academia.edu/Lars)
Heijden, Anna van der, Lars T. Soeftestad, and Tony Pryor. 2006. Knowledge management and natural resources in Africa: Perspectives from two networks. CBNRM Net Papers, nr. 8 (mai 2006).
Soeftestad, Lars T. 2001. Aligning needs and means. On culture, ICT and knowledge management in development cooperation. In: Bjoernestad, Solveig, et al, eds. Proceedings of the 24th Information Systems Research Seminar in Scandinavia, Ulvik, Norway, 11-14 August 2001, vol. 1, pp. 47-60 
Soeftestad, Lars T. 2002. CBNRM Net: Knowledge management and networking for the global CBNRM community of practice. CBNRM Net Papers, no. 3 (June 2002).
Soeftestad, Lars T. and June J. Steen. 2002. "ICT and communication: A network model and an exploratory application to the HIV/AIDS sector in Botswana". Presentasjon på konferansen "Developing countries and the network revolution: Leapfrogging or marginalization?", Trondheim, 14-15 november 2002.
Soeftestad, Lars T. and Prakash Kashwan. 2004. CBNRM Net: From managing natural reosurces to managing ecosystems, knowledge and people. In: Arno Scharl, ed. Environmental online communication, pp. 235-250. London: Springer.
Soeftestad, Lars T. and Maung K. Sein. 2004. ICT and development: east is east and west is west and the twain may yet meet. In: Krishna, S. and S. Madon, eds. The digital challenge: Information technology in the development context, pp. 63-82. Hampshire, United Kingdom: Ashgate.
Soeftestad, Lars T. et al. 2004. Language, culture and communication in development cooperation. On the role of ICTs in networking online communities of practice. CBNRM Net Papers, no. 6 (March 2004).
Soeftestad, Lars T. and Maung K. Sein. 2009. ICT and development: east is east and west is west and the twain may yet meet. On the process of implementing an ICT strategy in the Norwegian Agency for Development Cooperation (Norad). In: Rohan Kariyawasam, ed. The WTO, intellectual property, e-commerce and the Internet, vol. II, part III, pp. 347-66. Cheltenham, United Kingdom: Edgar Elgar.
UNESCO Norge. nd. URL: http://unesco.no/om-oss/unesco-kommisjonen/
Wikipedia. nd. WSIS. URL: https://en.wikipedia.org/wiki/World_Summit_on_the_Information_Society
WSIS. nd. URL: https://www.itu.int/net/wsis/
WSIS, Stocktaking. nd. URL: https://www.itu.int/net4/wsis/stocktaking/
WSIS, Stocktaking, about. nd. URL: https://www.itu.int/net4/wsis/stocktaking/Home/About
WSIS, Stocktaking, database. nd. URL: https://www.itu.int/net4/wsis/stocktakingp/en/Database/Search