Agder og internasjonalisering

Devblog artikkel om Agder, nr. 2

Arbeidet med å slå sammen kommuner og fylker i Agder har pågått i lengre tid (Note 2). Det har i denne sammenhengen vært lite fokus på internasjonalisering (Note 3).

Dette er ikke et nytt tema i Agder. Mange kommuner og begge fylker har laget strategier og planer som helt eller delvis fokuserer på internasjonalisering. For noen år siden var jeg involvert i en prosess for å lage en internasjonal strategi for Agder (Vest-Agder fylkeskommune 2012; Vest-Agder fylkeskommune n.d.; Note 4). Jeg representerte en liten frivillig organisasjon som arbeider med bistand og utviklingshjelp, med vekt på kultur og sosial utvikling. Jeg hadde vel en følelse av at mine synspunkter ble marginalisert i møtet med tyngre argumenter presentert av saksbehandlere og folk fra næringslivet.

Jeg er spesielt opptatt av rollen til det sivile samfunn og internasjonalisering som fokuserer på bistand og utviklingshjelp, inklusive humanitær bistand. Det finnes et stort antall mennesker og frivillige organisasjoner i Agder som gjør en stor innsats. Disse menneskene forstår sin innsats primært som folk-til-folk hjelp, som humanitær hjelp, eller som ren nødhjelp. Bare i liten grad forstår de arbeidet som en del av en større internasjonaliseringsstrategi.

Disse aktivitetene er oppstått på forskjellige tidspunkt, innenfor forskjellige kontekster, og med utgangspunkt i enkeltpersoner som brenner for noe, og arbeider ofte uselvisk og mer eller mindre gratis i årevis. De har startet på et lokalt plan, og de forholder seg til lokale plan i samarbeidslandet. Det finnes få koblinger, og lite utveksling av informasjon og læring på tvers av disse aktivitetene.

Noen grunnleggende karakteristikker ved gode internasjonaliseringsaktiviteter innen bistand og utviklingshjelp kan identifiseres:

1. Verdigrunnlaget for god internasjonalisering fokuserer på både personer og gruppene de tilhører i samarbeidslandet. Deres behov er utgangspunkt for samarbeid. Fokus er på hjelp til selvhjelp. Hjelp til mennesker i direkte nød, for eksempel etter en naturkatastrofe, er nødvendig, men går raskt over i samarbeid som peker framover og er utviklingsfremmende.
2. Godt samarbeid mellom aktørene innen offentlig sektor, det sivile samfunn, og privat sektor, såvel som innenfor det sivile samfunn. Dette gjelder både i Norge og i samarbeidslandene.
3. Samarbeidsmodellen som brukes, mellom partnere i Norge og i mottakerlandet, er tilpasset situasjonen i begge land. 

Disse tre punktene er idelle krav som i stor grad ikke følges, spesielt punktene 2 og 3. Det er ofte ikke et nært samarbeid mellom aktører i de tre samfunnssektorene, i samarbeidslandene såvel som i Agder. Videre, det som finnes av organisering er ofte basert på gamle innsikter og modeller og passer ikke nødvendigvis inn i dagens situasjon.

Det internasjonale folk-til-folk samarbeidet i Agder bør organiseres på en bedre, mer inklusiv, og overgripende måte. Noen forslag spesielt fokusert på Kristiansandsregionen:

1. Rajshahikomiteen. Den kommunale Rajshahikomiteen i Kristiansand bør legges ned, og samarbeidet med Bangladesh overlates til Vågsbygd menighet, som lenge har vært den viktigste samarbeidspartneren fra norsk side. Den vil da stå friere til å arbeide etter sine grunnleggende verdier.
2. Internasjonal komité. Kommunene i Kristiansandsregionen bør opprette en Internasjonal komité. Denne komiteen må gjerne ha politisk valgte medlemmer, men må også ha medlemmer som arbeider profesjonelt med internasjonalt arbeide, spesielt bistandsarbeid og utviklingshjelp.
3. Forum Sør. Kommunene i Kristiansands regionen tar, sammen med sentrale organisasjoner i det sivile samfunn, initiativ til å blåse liv i Forum Sør. Dette var et meget godt initiativ som nettopp fokuserte på samarbeid på tvers av samfunnssektorer, og på tvers av organisasjoner i det sivile samfunn, og på å få alle gode initiativ og de som står bak til å samarbeide og løfte i flokk. Det er viktig at det sivile samfunnet involveres gjennom en slik (Note 5). Jeg var faktisk den siste valgte lederen.

Mange internasjonaliseringstiltak er basert på mangelfull eller inkorrekt informasjon om lokale forhold, og slike tiltak faller før eller siden sammen. Jeg bodde flere år i to landsbyer i Bangladesh der folk drev med fiske. Jeg leide hus av dem, vi var gode naboer, vi spiste sammen, vi tok det rituelle daglige badet sammen i elven, og en av naboene oppkalte et barnebarn etter meg. Likefullt hadde de hemmeligheter for meg, spesielt når det gjaldt privatøkonomi. Jeg fikk for eksempel aldri vite hvilken pris de fikk for fisken de solgte på markedet hver dag.

Det bør følgelig ikke forundre noen at det for øyeblikket pågår en heftig diskusjon i denne avisen om hvorvidt en romkvinne som periodevis holder til i Kristiansand for å tigge, eier – eller eier ikke – to hus i en landsby i Romania. Fædrelandsvennen sendte et team til denne landsbyen i Romania, og rapporterte at alt var såre vel – tiggerne var virkelige tiggere og det fantes ingen bakmenn. Jeg har store problemer med å forstå hvordan man kan ha tiltro til det som kommer fram gjennom et kort intervju ved hjelp av en tolk. Sannheten er aldri enkel, det er som en løk med lag på lag av sannheter.

Jeg arbeider med flere utviklingsprosjekt i Øst Europa, finansiert av Verdensbanken og EØS-midlene. Flere av dem fokuserer på romfolk i Bulgaria (der jeg bor deler av året). I et av disse prosjektene, finansiert av EØS-midlene, samarbeidet jeg med Plovdiv Medisinske Universitet om å lære romfolk om forebyggende helsearbeide, eller folkehelse (Note 6). Jeg kurset ansatte leger om romfolks kultur, verdier, og sosial organisasjon, og legene kurset i sin tur romfolk fra store deler av landet om forebyggende helsearbeide. I dette prosjektet var vi også opptatt av å lære av andre, og å dele våre erfaringer med andre. Derfor er en viktig del av prosjektet at ansatte ved dette universitetet dro til Norge. I perioden september 2016 besøkte 20 leger som arbeider med folkehelseopplysning blant romfolk samt representanter for en romfolk organisasjon, Kristiansand. De kom for å lære hva som gjøres overfor romfolk og andre etniske/kulturelle minoriteter i Kristiansand.

I hele Agder har, så vidt jeg vet, ellers bare Agderforskning vært involvert i et prosjekt finansiert av EØS-midlene. Dette er en unik finansieringsmekanisme, og den er tilgjengelig for norske aktører i offentlig sektor, det sivile samfunn, og privat sektor. Disse midlene fokuserer på Europa, vårt eget kontinent, som Norge i større og større grad må forholde seg til. EØS-midlene har et spesielt fokus på romfolk. Den tredje finansieringsperioden planlegges, og de første utlysningene vil forhåpentlig komme mot slutten av 2017. Jeg anbefaler alle interesserte å følge med etter som åpningen av den tredje perioden nærmer seg.

Lars T. Søftestad

Noter
(1) Dette er en artikkel i en serie om regionen Agder. En artikkel som omtaler dem er tilgjengelig (se Note 7).
(2) En artikkel med tittelen "Agder og internasjonalisering" ble publisert i Fædrelandsvennen, 12. september 2016. Denne artikkelen er noe endret.
(3) Jeg bruker begrepet "internasjonalisering" her fordi det brukes innenfor offentlig og privat sektor i Agder. Det korrekte begrepet er imidlertid "globalisering" (Søftestad 2018; se også Note 7).
(4) Regionplanens fokus på kunnskap, kompetanse, verdiskapning, bærekraftig utvikling, og samarbeid/partnerskap forutsetter en sterk internasjonal orientering. Den internasjonale strategien skal bidra til å støtte opp under de fem hovedsatsingsområdene i Regionplan Agder 2020 slik at Agder blir en mer attraktiv, bærekraftig, innovativ, konkurransedyktig, åpen, inkluderende, og lærende region. Strategien skal bidra til positiv oppmerksomhet om landsdelen og fremme vennskap og partnerskap over landegrensene, samt økt toleranse og forståelse for andre kulturer og folkegrupper. Den skal medvirke til rettferdig fordeling, bærekraftig utvikling, bekjempelse av fattigdom, og ivaretakelse av menneskerettigheter i Europa og verden for øvrig. Det anses som naturlig for Agder å styrke og videreutvikle samarbeid med nærliggende og likesinnede regioner og aktører i Skandinavia, Nordsjøregionen, og Østersjøregionen. Forslaget til strategi inneholder 30 anbefalinger innenfor de ulike innsatsområdene ovenfor. Det arbeides med en oppdatering, Regionalplan 2030 (Vest-Agder fylkeskommune 2012 og n.d).
(5) Forum Sør er registrert i Brønnøysundregistrene. Jeg var den siste valgte lederen, og jeg er fremdeles formelt leder.
(6) Prosjektet i samarbeid med Plovdiv Medisinske Universitet i Bulgaria og med Roma i Bulgaria diskuteres i disse Devblog artiklene: Romfolk – På an igjen, Health Awareness Among Roma 1, Health Awareness Among Roma 2 (se Note 7).
(7) Bildereferanse: Vest-Agder fylkeskommune. Fra et nettsted om den felles internasjonale strategien som Vest- og Aust-Agder fylkeskommuner besluttet å utarbeide høsten 2010, som ledd i oppfølgingen av Regionalplan Agder 2020.
(8) Relevante Devblog artikler: "Devblog om Agder" (omtale og lenker til alle artikler om Agder) her: https://devblog.no/no/article/devblog-om-agder
(9) Andre Devblog artikler: "Networks and Networking" her: https://www.devblog.no/en/article/networks-and-networking | "Networks and Virtual Communication" her: https://www.devblog.no/en/article/networks-and-virtual-communication | "Business Sector and Sustainability" her: https://www.devblog.no/en/article/business-sector-and-sustainability | "Anthropology and Development Cooperation" her: https://www.devblog.no/en/article/anthropology-and-development-cooperation | "Norge og informasjonssamfunnet" her: https://devblog.no/no/article/norge-og-informasjonssamfunnet
(10) Permalenke, URL: https://www.devblog.no/no/article/agder-og-internasjonalisering
(11) Denne artikkelen ble publisert 25. september 2016. Den ble revidert 17. mars 2021.

Kilder
Søftestad, Lars. 2018. "Internationalization and Globalization". Devblog, 31. desember 2018, URL: https://www.devblog.no/en/article/internationalization-and-globalization
Vest-Agder fylkeskommune. 2012. "Internasjonal strategi skal bidra til vekst og utvikling på Agder". URL: https://www.vaf.no/arkiv/2012/04/ny-internasjonal-strategi-skal-bidra-til-vekst-og-utvikling-paa-agder/, se også http://www.regionplanagder.no/ (lest august 2018.) (NB! disse sidene er ikke tilgjengelige lenger, 10/20.)
Vest-Agder fylkeskommune. n.d. "Regionalplan Agder 2020." URL: http://www.regionplanagder.no/ (lest august 2018.) (NB! denne siden er ikke tilgjengelig lenger, 10/20.)