Empati med verdens fattige

Vår empati med verdens fattige mennesker, med nød og sult, ser ut til å synke. Dette ifølge rapporter i flere medier. En artikkel i Dagbladet omtaler humanitære katastrofer i Jemen, Nigeria, Somalia, og Sør-Sudan der over 20 millioner mennesker totalt er rammet av hungersnød eller trues av hungersnød. Ifølge FN er dette den største humanitære katastrofen verden har opplevd i etterkrigstiden. Dette står i skarp kontrast til graden av fokus på krisen. Både giverorganisasjoner og befolkningen i den vestlige verden for øvrig har lite fokus på dette. Frivillige bidrag mangler i stor grad. Det er anslått at det trengs over 40 milliarder kroner i umiddelbar hjelp, men bare en liten del av dette er samlet inn. De to viktigste forklaringene til dette oppgis å være krigshandlinger og borgerkriger, sammen med et permanent fokus på Donald Trumps mange utspill og oppstyret rundt.

Det er her jeg begynner å få problemer med å følge med. En analyse av forklaringene som er framført, med fokus på forskjellene mellom interne og eksterne faktorer, deres geografiske lokalisering, og det samfunnsmessige nivået de opererer på, kan være til hjelp.

(A) Interne faktorer. Disse faktorene opererer på lokale og regionale nivå. De kan deles i to kategorier: (i) naturgitte faktorer, for eksempel, tørke og klimaendringer generelt, og (ii) menneskeskapte faktorer, for eksempel, udugelige diktaturregimer, at mat og matvarehjelp blir del av et maktspill mellom politisk eller etnisk baserte grupperinger, og lokal krigføring og borgerkrig. Disse faktorene kan føre til synergieffekter, for eksempel, at folk emigrerer, noe som i sin tur ofte fører til konflikter og bidrar til å forårsake og vedlikeholde hungersnød. En annen type synergieffekt er sykdommer, for eksempel kolerautbrudd. En tredje type er langtidsvirkninger av underernæring. Faktorene i den første kategorien kan vi gjøre lite med. Faktorene i den andre kategorien kan vi, i prinsippet, gjøre noe med, men det er oftest svært vanskelig. Faktorene i begge disse kategoriene har til felles at de: (i) ofte oppstår og fungerer på makronivå men har konsekvenser på lokale nivå, og (ii) stort sett ligger utenfor utenverdenens evne og mulighet til å intervenere. De forklarer i stor grad hvorfor sult og hungersnød oppstår og vedlikeholdes.

(B) Eksterne faktorer. Dette er faktorer som oftest oppstår og opererer utenfor regionene og landene der humanitære katastrofer forekommer. Donald Trumps daglige meritter blir som nevnt forstått som en viktig faktor. Det samme gjelder krigføring og borgerkrig, her forstått som regionale konflikter som foregår utenfor landene der humanitære katastrofer forekommer, men som virker inn på den politiske og økonomiske situasjonen i disse landene. En tredje faktor er argumentet om at massemedia ikke skriver om dette, ikke skriver nok, eller ikke skriver korrekt om disse forholdene.

En fjerde faktor er av politisk-økonomisk karakter. Den er kjennetegnet ved at dens konsekvenser griper direkte inn på det lokale nivået og bidrar til at humanitære katastrofer oppstår og vedlikeholdes. Slike konsekvenser er et resultat av bevisste handlinger, men i de fleste tilfellene dreier det seg nok om ikke planlagte konsekvenser. Hungersnøden i Bengal i 1943 er blitt karakterisert som et direkte resultat av bevisste handlinger (Wikipedia n.d.a). Av en befolkning på 60 millions døde 2-3 millioner av sult, malaria og andre sykdommer, forverret av migrasjon, et dårlig fungerende helsevesen, uhygieniske forhold, og underernæring. Millioner ble fattige.

Det imidlertid ikke så enkelt at disse fire faktorene, hver for seg eller til sammen, fører til sult og humanitære katastrofer. Også andre faktorer vil være involvert, for eksempel, kan begynnende sult ha tilbakevirkende kraft på en eller flere av de fire hovedfaktorene. Når det gjelder årsakene til den synkende interessen for slike humanitære katastrofer, spesielt i land i Vesten, er altså påstanden at eksterne faktorer i stor grad bidrar til å forklare dette.

Jeg har problemer med å forstå at disse faktorene forklarer hvorfor empatien når det gjelder sult og humanitære katastrofer er på et lavmål, og jeg aksepterer denne forklaringen bare opp til et visst punkt. Hvordan Trumps meritter skulle ha betydning er vanskelig å forstå. Regionale og lokale konflikter og borgerkriger burde vel anspore til økt innsats heller enn det motsatte. Likeledes, å skylde på massemedia gir ikke mening. Det er ikke mangel på massemedia som tar for seg sult og nød, deskriptivt så vel som analytisk.

Vi må selv ta ansvar for at vi ikke tar dette inn over oss, eller ikke makter å ta det inn over oss. Det holder ikke å skylde på eksterne faktorer. Det ser ut som om vi i økende grad fokuserer på nære og positive ting, som et resultat av både bevisste og ubevisste valg. Konsekvensen er at vi i økende grad isolerer oss fra det som skjer langt borte, og spesielt dersom det er trist. Lokale og ofte ubetydelige hendelser blir mer interessante og viktige, og tar over for store og viktige hendelser på den internasjonale arenaen. Vi vil i økende grad ha gode og positive nyheter.

Mange husker den første gangen de så bilder av utsultete barn. Selv har jeg to slike bilder på netthinnen. Det ene viser et barn som ligger på bakken og en åtselfugl som venter like ved (Note 2). Det andre viser en død gutt som ligger på en strand (Note 3). Begge bildene ble publisert internasjonalt og gjorde mye for å øke forståelsen for sult og humanitære katastrofer, så vel som for flyktningsituasjonen i Europa. Det andre bildet førte til en dramatisk – om enn kortsiktig – økning i bidrag til frivillige organisasjoner som hjelper migranter og flyktninger.

Er det dette som skal til for at vi skal vise ansvar og bidra til å avhjelpe humanitære kriser? Flere gruvekkende bilder av sultende, døende, og døde barn? Kan det tenkes at vi ikke lenger reagerer – eller kan reagere – som før? At stadig sterkere visuell kost må til? Det kan virke som om mange har nådd et metningspunkt når det gjelder menneskelig nød, der en bakenforliggende logikk er at det foregår så langt borte, at det tross alt ikke angår oss, og at det uansett er så lite hver enkelt av oss kan gjøre. Dette kan henge sammen med at vi lever i et stadig hardere samfunn der fokus på individet – kanskje til og med egoisme – gjør seg mer og mer gjeldende. Ord som altruisme, humanisme, medfølelse, og nestekjærlighet tas fram bare ved spesielle anledninger, for eksempel i svulstige taler.

Jeg merker det på meg selv. Jeg arbeider profesjonelt med bistand og utviklingshjelp, og har sett mer nød og elendighet enn de fleste. Dette gjør noe med ens personlighet, med evnen til å leve seg inn i hver skjebne man støter på. Det blir vanskelig å vise den samme graden av nestekjærlighet over tid. Det er lett å bli avstumpet. Arnulf Øverland uttrykte dette klart i diktet "Du må ikke sove": "Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv!" Hva kan vi gjøre, individuelt og sammen, for å endre vårt syn på og forhold til verdens nød og elendighet?

Lars T Søftestad

Noter
(1) Denne artikkelen er en omarbeidet versjon av et innlegg i en debatt på Facebook 6. august 2017. Utgangspunktet var en artikkel i Dagbladet 2. juli 2017 (Dagbladet 2017).
(2) "The vulture and the little girl", av Kevin Carter (Ayod, southern Sudan – nå i Fangak State, South Sudan, 1. mars 1993). Først publisert i New York Times 26. mars 1993. Det vant Pulitzer Prize for Feature Photography i 1994. I ettertid er det blitt kjent at barnets foreldre var ved flyet som nettopp hadde landet (og som Kevin Carter hadde ankommet med), for å få matforsyninger. Barnet overlevde og døde omkring 2007 av andre årsaker. Kevin Carter begikk selvmord i 1994, kort tid etter å ha mottatt Pulitzer Prisen. Han skrev et avskjedsbrev der det blant annet står: "Jeg forfølges av klare minner om drap, døde mennesker, sinne og smerte" (Wikipedia n.d.b, n.d.c).
(3) Alan Kurdi var en tre år gammel kurdisk gutt fra Syria som druknet 2. september 2015 nær Bodrum på Tyrkias sørkyst. Han var ombord i en båt med flyktninger som kullseilte på vei fra Tyrkia til den greske øya Kos (Wikipedia n.d.d).
(4) Image credit: AP / NTB Scanpix. Det er fra Sør-Sudan, og er tatt fra artikkelen i Dagbladet.
(5) Relevant Devblog articles: "Empathy With the World's Poor" at: https://devblog.no/en/article/empathy-worlds-poor
(6) Permalenke. URL: https://devblog.no/no/article/empati-med-verdens-fattige
(7) Denne artikkelen ble publisert 6 August 2017. Den ble revidert 15 August 2018.

Kilder
Dagbladet. 2017. "Det er den verste humanitære krisen siden 2. Verdenskrig." 2 juli 2017. URL: http://www.dagbladet.no/nyheter/det-er-den-verste-humanitaere-krisen-siden-2-verdenskrig-hvorfor-har-vi-ikke-hort-om-den/68460991
Wikipedia. n.d.a. "Bengal famine of 1943." URL: https://en.wikipedia.org/wiki/Bengal_famine_of_1943. (lest august 2017.)
Wikipedia. n.d.b. "Kevin Carter." URL: https://en.wikipedia.org/wiki/Kevin_Carter. (lest august 2018.)
Wikipedia. n.d.c. "The vulture and the little girl." URL: https://en.wikipedia.org/wiki/The_vulture_and_the_little_girl. (lest august 2018.)
Wikipedia. n.d.d. "Death of Alan Kurdi." URL: https://en.wikipedia.org/wiki/Death_of_Alan_Kurdi. (lest august 2018.)