Fredrik Barth: personlige minner

Fredrik Barth

Thomas Fredrik Weybye Barth (Fredrik Barth) ble født i Leipzig 22. desember 1928 og døde i Oslo 24. januar 2016. Han var min mentor, professor og kollega, først ved Institutt for Sosialantropologi, Universitetet i Bergen og senere ved Etnografisk Museum, Universitetet i Oslo. Her er noen minner jeg har med og om ham.

I 1976-77 tok jeg grunnfag og mellomfag i sosial antropologi ved Universitetet i Bergen, ved instituttet som Fredrik grunnla og bygde opp. Flere av de ansatte hadde vært hans studenter, og resten var hans samtidigie. De var vel – eller ble – alle barthianere, i noen tilfeller med en liten vri. Alle pensumbolkene inneholdt hans artikler, det være seg innenfor politikk, religion, slektskap, økologi, eller økonomi. For ikke å snakke om teoridelen, der "Models of social organiation" og den "generative prosessmodellen" lå under det meste av det som ble undervist så vel som forsket på. Vi studentene hadde aldri møtte Fredrik, men vi kjente ham etter hvert svært så godt som antropolog, og de fleste av oss ble små barthianere selv, i mange tilfeller uten å vite det - noe alternativ fantes knapt. Dvs., det var en motvekt i marxistisk antropologi som noen studenter holdt liv i (en gang organiserte vi et seminar der studenter fra Bergen og Oslo møttes til en langhelg et sted langs Bergensbanen).

Så dukket han plutselig opp for å gi en gjesteforelesning! Det er vanskelig å forestille seg hvilken begivenhet dette var for oss studentene! Blant de ansatte var det muligens noe delte oppfatninger. Uansett, det ble slått stort opp. Et av universitetets største auditorier ble fylt til trengsel. "Alle" var der, inklusive ansatte (noen hadde vel helst blitt på kontoret, men det var nærmest en plikt å være tilstede), samt folk utenfra. Så kom han da, iført sin sedvanlige svarte skinnjakke. Unni og lille Kim var med – han var helt rolig og muligens like grepet av den nærmest åndeløse spenningen som resten av forsamlingen.

De hadde nylig kommet tilbake fra feltarbeid i Oman, og forelesningen handlet om det, om kjønn og kjønnsrelasjoner (som noen av oss senere skulle komme til å lese om i det de begge publiserte). Hvor mye vi studentene egentlig fikk med oss er vel noe uklart, opptatt som vi var av at vi hørte på ham vi hadde lest omtrent alt av. I tillegg ble vi fascinert av formen. Han sto ikke foran tavlen, gikk ikke fram og tilbake, satt ikke bak kateteret, bladde ikke i forelesningsnotater. Han satte seg foran på kateteret, med benene dinglende, og pratet på en måte vi ikke var vant til, direkte og engasjerende. Vi var fullstendig fascinert!

Etterhvert flyttet vi begge til Oslo. I mitt tilfelle først til "Brakka" på Blindern der Institutt for Sosialantropologi holdt til, og senere nede i byen til Etnografisk Museum, der jeg hadde kontor på det berømte "Loftet". Jeg arbeidet som vit. ass., i forbindelse med utstillingene og med formidling (dette innebar, i tillegg til omvisninger, visning av etnografiske filmer for publikum). Jeg ble interessert i visuell antropologi, og var aktiv innenfor Nordisk Antropologisk Filmklubb, ved siden av økologisk/økonomisk antropologi som var mitt egentlige interessefelt. Fredrik var professor ved Museet, og var alltid en interessant tilhører og samtalepartner, ofte i lange diskusjoner på pauserommet, samt som bidragsyter i forbindelse med filmfremvisningene.

I Oslo holdt han engang et offentlig foredrag om Baktaman feltarbeidet, og som vanlig snakket han uten manuskript. Han hadde med seg et stykke Baktaman materiell kultur – en svart, avlang, glattpolert stein. Den fungerte som et utmerket didaktisk hjelpemiddel til å forklare Baktaman kulturen (hvilken rolle den hadde hatt, husker jeg dessverre lite om). Tilhørerne var fascinert av det de hørte, måten de hørte det på, og hvordan han klarte å formidle denne totalt fremmede kulturen.

Etter hvert dro jeg ut i verden selv, på antropologisk feltarbeid i Bangladesh, og kom ikke tilbake til Universitetet i Oslo. Men se det, det er en annen historie.

Jeg benytter anledningen til å hilse til gamle studiekamerater og kolleger ved Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo som måtte lese dette.

Lars T Søftestad


Noter
(1) Som følge av mye internasjonal reising, inklusive at jeg bor deler av året i Sofia, Bulgaria, tok det tid før jeg fikk høre om Fredriks bortgang i januar 2016, og dette minneordet ble først skrevet i mars 2016. Det var tenkt publisert på en online side med minneord, men ble ferdig for sent til å komme med.
(2) Se minneordene over Edvard Dahm Vogt (lenke under). Edvard og Fredrik var jevngamle og kjente hverandre fra barndommen, på sommerferie i Kristiansand.
(3) Se Thomas Hylland Eriksen's nekrolog over Fredrik Barth i Anthropology Today (se Kilder).
(4) Kilder til dette generelle argumentet stammer fra seminar og spesielt diskusjoner i lunsjrommet på Etnografisk Museum, Universitetet i Oslo.
(5) Den engelske versjonen av denne artikkelen ble oppdatert i desember 2019, med et nytt minne, denne gangen fra Washington DC i 2015. Det vil etterhvert komme også her.
(6) Bilde referanse: Boston University. URL: http://www.bu.edu/anthrop/files/2011/10/Fredrik-Barth.jpg  (sett mai 2016, se også Kilder.)
(7) Relevante Devblog artikler: "Fredrik Barth: Personal memories" at: https://www.devblog.no/en/article/fredrik-barth-personal-memories | "Edvard Vogt: personlige minner" at: https://www.devblog.no/en/article/edvard-vogt-personlige-minner | "NAFA: History and documentation" at: https://devblog.no/en/article/nafa-history-and-documentation

(8) Permalenke. URL: https://devblog.no/no/article/fredrik-barth-personlige-minner
(9) Artikkelen ble publisert 31. mai 2016. Den ble revidert 2. august 2021.

Kilder
Anderson, Bob. 2005. "Interview with Fredrik Barth". Recorded in Oslo, Norway in June 2005. URL: https://www.youtube.com/watch?v=_lF680hNc3o  (film, 61 min, sett 8. August 2017.)
Boston University. nd. "Fredrik Barth. Professor Emeritus of Anthropology". URL: http://www.bu.edu/anthrop/people/emeritus/f-barth/  (sett 8. august 2017.)
Eriksen, Thomas Hylland. 2015. Fredrik Barth: An intellectual biography. London: Pluto Press.
Eriksen, Thomas Hylland. 2016. Obituary of Fredrik Barth. Anthropology Today, vol. 32, no. 2, April 2016.
Lewis, Herbert S. 2017. "'Fredrik Barth' by Thomas Hylland Eriksen". Review. History of Anthropology Newsletter.
Sperschneider, Werner. nd. "Fredrik Barth: from fieldwork to theory". URL: https://www.youtube.com/watch?v=V-hrmGvMZAs  (film, 56 min, sett 8. sugust 2017)
Wikipedia. nd. "Fredrik Barth". URL: https://en.wikipedia.org/wiki/Fredrik_Barth  (sett 8. august 2017.)

Skriv ny kommentar

devblog.no