Agder: Offentlig sektor, privat sektor, og sivilt samfunn

Offentlig sektor, sivilt samfunn, privat sektor - relasjoner

De tre samfunnssektorene offentlig sektor, privat sektor, og sivilt samfunn finnes, i forskjellig grad, i alle land. De har bestemte interesserer og roller, internt og eksternt, de står i bestemte relasjoner til hverandre ("Comanagement", "Public-private partnerships", og "Private-social partnerships"), og er i forskjellig grad avhengige av hverandre (Figur 1).

Noen generaliseringer om forholdet mellom de tre samfunnssektorene er på sin plass. I enkelte utviklingsland land er offentlig sektor svakt representert, og er faktisk knappt til stede utenfor hovedstaden ("fragile states" eller "failed states"). I slike land overtar ikke de to andre sektorene rollene, funksjonene, og ansvaret som offentlig sektor skulle ha utøvd. I andre land fantes for ikke lenge siden ikke noe organisert sivilt samfunn, mens privat sektor i stor grad var integrert i offentlig sektor. I slike planøkonomier, spesielt i det tidligere Sovjetsamveldet, var offentlig sektor altoverskyggende. Det sivile samfunn i disse landene er i dag lite utviklet. Dette endrer seg imidlertid raskt, noe jeg legger merke til i Bulgaria der jeg bor deler av året. Sammenlignet med de fleste land og regioner er det relativt stor forståelse og enighet mellom disse samfunnssektorene i Skandinavia. Politikk er konsensusrettet, ikke konfliktrettet.

Situasjonen i Norge og Agder

Selv om forståelsen og graden av enighet mellom sektorene i Vest-Europa og Skandinavia er relativt stor, er den likevel skjev når det gjelder sivilt samfunn. Norge, og dermed Agder, er et godt eksempel. Koblingene mellom offentlig og privat sektor er sterke, og har alltid vært det. Det organiserte sivile samfunn står litt utenfor dette gode selskapet. Aktører ("stakeholders") i det sivile samfunn blir selvfølgelig invitert til å bidra med for eksempel høringsuttalelser i aktuelle saker. Flere i det sivile samfunn har, med rette eller urette, en forståelse av at uformelle og tette bånd mellom aktører i offentlig og privat sektor er viktigere og ofte avgjørende (Note 3). Det formelle argumentet for dette er at det sivile samfunn, det vil si innbyggerne, har en avgjørende innflytelse gjennom politiske valg, såkalt indirekte eller representativt demokrati.

Norge må i økende grad ta stilling til nye og kompliserte temaer som miljøforurensning, nedbygging av natur, pandemier, energispørsmål, olje- og gassutvinning, ødelegging av naturmangfold, og, ikke minst, hva vi skal gjøre nå som vi har passert "peak oil" og bør begynne å lage scenarier og planlegge for en framtid som i mindre og mindre grad vil kunne bygge på en karbon-basert økonomi. Det siste er spesielt relevant i Agder. Det kan diskuteres i hvilken grad vårt representative demokrati evner å favne om slike temaer og problemer. Flere konkrete saker kan forstås som at det kan utvikle seg en økende avstand mellom det sivile samfunn (som i stor grad representerer lokale interesser), på den ene siden, og regionale og sentrale myndighetsorganer (som i stor grad representerer nasjonale interesser, ofte med støtte fra privat sektor), på den andre siden. Noen aktuelle og konkrete eksempler er: alternativ/grønn energi produksjon (blant annet vindmøller), biologisk mangfold, flyktningekriser, forurensning, klimaendringer, lakseoppdrett, matsikkerhet (nasjonalt og internasjonalt), og vannkraftutbygging. Disse eksemplene har det til felles at de påvirker naturen omkring oss i negativ retning.

Statsminister Lars Korvald begynte en gang et innlegg i Stortinget med at "Norge er et land i verden" (Note 4). En måte å forstå dette på er at han var opptatt av forholdet mellom Norge og resten av verden, og at Norge burde bli mer integrert i verdenssamfunnet. Norge er i dag, i stor grad som en konsekvens av stadig omseggripende globaliseringsprosser (Note 5), i svært stor grad integrert i verdenssamfunnet. Faktisk i den grad at det skal vanskelig la seg gjøre å finne temaer og aktiviteter i Agder som ikke er forårsaket, betinget, eller relatert til noe som skjer utenfor grensene våre.

Agder og Agdermøtet

Agdermøtet, 23.-24. mai 2022Jeg har skrevet om Agdermøtet og dets forgjenger Agderkonferansen i flere artikler her på devblog.no og også i Fædrelandsvennen (Note 6). Agdermøtet er Agders viktigste forum for aktører i offentlig og privat sektor, der sentrale utfordringer, oppgaver, og problemer diskuteres på et årlig arrangement (Figur 2). Deltagerne er sentrale samfunnsaktører som diskuterer uformelt og på tvers av interesse- og faggrenser, gjerne med en underliggende målsetting om å bidra til framtidige omforente politiske avgjørelser. Agdermøtet arrangeres av Agder fylkeskommune, Kommunenes Sentralforbund, Kristiansand kommune, Landsorganisasjonen i Norge, NHO Agder, Næringsalliansen i Agder, og Universitetet i Agder (Note 7). Representanter for sentrale aktører i offentlig og privat sektor i Agder og nasjonalt foredrar og deltar i diskusjoner. Deltaking i disse arrangementene er tradisjonelt forbeholdt personer i offentlig og privat sektor, og har til dels blitt omtalt som "lederkonferanser". For aktører i det sivile samfunn har disse arrangementene følgelig tildels blitt forstått som en type uformelle arrangement der "noen har snakket sammen". En måte å forstå dette på er at arrangementene tar opp temaer som ikke angår "vanlige folk", fordi de ikke har relevant utdanning og erfaring, og/eller fordi de ikke har formelle posisjoner slik at de kan være med å ta avgjørelser. De er likevel meningsberettiget fordi politiske avgjørelser som tas vil definere framtiden og følgelig angå dem direkte. Årets utgave av Agdermøtet, som finner sted 23.-24. mai 2022, ser ut til å ha de tradisjonelle begrensningene når det gjelder deltakere (Note 8):

På Agdermøtet 2022 møter du 200 ledere og beslutningstakere som vil gjøre noe med de viktige oppgavene vi har foran oss i denne landsdelen: vi skal utvikle teknologi, produkter og tjenester som kan redusere utslipp og skape nye, grønne jobber. Vi skal skape arbeidere, og vi skal gjøre det attraktivt å bo, og jobbe i Agder.

Det organiserte sivile samfunn i Agder har som ellers i Norge, og i verden for den saks skyld ikke en felles møteplass. En viktig grunn er de store forskjellene mellom disse aktørene når det gjelder verdier, målsettinger, og midler. Samtidig er Agdermøtet er fast forankret i, og en sentral bidragsyter til, den offentlige diskusjonen om aktuelle politiske, samfunnsmessige, og økonomiske utfordringer i regionen. Det hadde vært naturlig at det organiserte sivile samfunnet i Agder ble invitert til å delta. Representanter for disse organisasjonene bør bli medarrangører av Agdermøtet. Begrunnelsen er enkel: bare gjennom samarbeid kan vi i Agder klare å løse de utfordringene vi står overfor.

Bidrag til en analyse

Først om meg selv: Jeg står i en mellomstilling i og med at jeg representerer både CBNRM Networking, en norsk forening ("NGO"), og Supras AS, et konsulentfirma. At jeg representerer både privat sektor og det sivile samfunn gjør det mer komplisert, men det gjør det samtidig enklere å kunne bidra til omforente løsninger.  

Jeg arbeider blant annet med tverrfaglig, interkulturell, og tverrsektorell kommunikasjon, og har arbeidet i 50-60 land i Afrika, Øst-Europa, Midt-Østen, Sør-Asia, og Sørøst-Asia. Supras AS har ratifisert Konvensjonen til United Nations Convention to Combat Desertification (UNCCD), og involvert i hvordan multinasjonale selskaper bør samarbeide med lokale aktører. Dette resulterer i bedre og mer bærekraftige prosjeker, det går sjelden ut over lønnsomheten, og det har en verdi i seg selv.

Den sentrale oppgaven er å få aktørene i de forskjellige sektorene til å kommunisere, til å dele kunnskap og informasjon, til å identifisere felles målsettinger og midler, og, som en konsekvens av dette, til å samarbeide om å nå disse målene. Det er min erfaring at det ikke er noen fellesnevner for hvordan de tre sektorene forstår seg selv samt relasjonene de har til de andre sektorene. Figur nr. 1 illustrerer det faktum at de er definert i forhold til hverandre, og at de har forskjellige interesser. Figuren er generell, den sier ikke noe om "styrkeforholdet" mellom sektorene, da dette er lokalt betinget og varierer. Det er underforstått at de tre sektorene er avhengige av hverandre for å nå både egne og felles mål. Den underliggende målsettingen med et samarbeid mellom sektorene er at det bidrar til å bygge og vedlikeholde sentrale verdier som deling av informasjon, tillit ("trust"), samarbeid, transparens, og åpenhet.

Mye er endret i verden de siste par årene. Først på grunn av Covid-19, og nå nylig som konsekvens av Russlands invasjon i Ukraina. Det er enda ikke blitt klart for oss at situasjonen i verden er fundamentalt endret på grunn av disse to faktorene, og at denne globale endringsprosessen bare såvidt har begynt. Globaliseringen fører til at vi med rette kan si at alt er relatert til alt, og ofte dreier det seg om ringvirkninger og konsekvenser vi ikke har forutsett (Note 9). Dette merkes også i Agder, på kort og på lengre sikt. Foreløbige analyser konkluderer imidlertid med at veksten i globalisering de siste par tiårene ugjenkallelig er forbi. Markedene krymper, produksjon utenlands blir mer usikker, og profittmarginene justeres nedover (Note 10). Aktører i privat sektor som er internasjonalt rettet vil først merke disse endringene.

Case: Morrow Batteries og Agder

Mange beslutningstakere folkevalgte såvel som byråkrater har en klokketro på at økonomisk vekst er nødvendig for å beskytte og redde miljøet. Det er en manglende logikk i denne slutningsrekken, og det er bekymringsfullt. En nylig kronikk i Fædrelandsvennen er eksponent for dette (Note 11). I artikkelens ingress står:

Tiden er i ferd med å renne ut, ifølge FNs klimapanel. De neste 10 årene blir avgjørende. ... Konsekvensene av klimaendringene vil bli store, og det handler nå om unngå at de blir enorme.

Dette er selvfølgelig korrekt. Samtidig må kronikken forstås som et sterkt partsinnlegg for at Morrows batterifabrikk skal legges til Agder. Det argumenteres blant annet for en svært stor økning i arbeidsplasser, i fabrikken og for underleverandører. Jeg siterer videre:

Samtidig skal vi bedre levekårene i Agder. Det skal bli enklere å finne seg jobb, det skal bli enklere å få hjelp i vanskelige tider, og det skal bli enklere å leve på Agder. De siste 30 årene har Agder slitt med levekårsutfordringer. Mange har falt utenfor, og ikke funnet sin plass i samfunnet. Det skal vi endre på.

Dette er prisverdige ord, men de er svært luftige og vage. For å nå disse målene trengs kapital. Batterifabrikken presenteres som et sentralt grep for å realisere disse målene. Med andre ord, den forstås som et svar på klimautfordningen, og som en sentral del av det grønne skiftet. Samtidig er den en viktig del av en omseggripende økonomisk utvikling som i seg selv har negative konsekvenser for naturmiljøet. Forfatterne argumenterer for at for å berge naturen og miljøet trengs mer økonomisk utvikling og vekst, og er her på linje med regjeringen som er for miljøet og samtidig satser tungt på letevirksomhet og olje- og gassproduksjon. Kronikken argumenter for en pose-og-sekk logikk. Den lover gull og grønne skoger. Spørsmålet vi må stille oss er om dette er mulig, og om det er ønskelig?

Konklusjoner

Verden omkring oss endrer seg dramatisk. Noen eksempler: Equinors rekordresultater, dyrere mat, pandemier (den vi forhåpentlig har lagt bak oss og de som kommer), rekordvarme i India, økende CO2 innhold i atmosfæren, dyrere mat, og økning i klimarelaterte dødstall. Det er en rekke kriser vi i økende grad må forholde oss til: naturkrise, klimakrise, energikrise, matkrise, og kriger. Disse krisene eksisterer ikke isolert, de henger sammen, og dette er p åen måte prisen vi må betale for globalisering. Det er kanskje på tide å kikke ut over vår lille andedam, stikke fingeren i jorda, ta det som skjer i verden innover oss, og begynne å tenke konsekvenser og endring.

Og det kan virke som om noe er på gang! På den ene siden er vi blitt mer opptatt av det som med en floskel kan kalles "de nære ting". Vi begynner å gjennoppdage naturen, den opprinnelige forbindelsen mellom kultur og natur, og verdien i naturgrunnlaget som vår levestandard er helt avhengig av (Note 12). På den andre siden ser vi en tendens til et endret geografisk fokus, en motreaksjon på de siste tiårs vekst i globalisering. Spesielt innen privat sektor er det et økende fokus på å ta produksjonen hjemover. For begge er fokus ikke primært den bløde kyststriba eller Norge, men Europa. Kristiansand har lenge markedsført seg som porten til Europa, og Kristiansand Havn som Sørlandets bro til Europa. EU og EØS brøyter vei, og vi begynner å gjenoppdage Europa (Note 13).

Accenture Song (2022) tar opp dette i den årlige rapporten Fjord Trends. Det er i økende grad nødvendig å tenke sirkulært ettersom den tidligere overfloden av folk, ressurser, og råvarer er for nedadgående. Bruk- og kast-mentaliteten er over. Det globale bildet som vi er for lite opptatt av tilsier geopolitiske omveltninger og hungersnød, for å nevne et par ting. På den andre siden spås framgang for "regenerative bedrifter". Knapphet på ressurser kan gi bedrifter nye muligheter og, ikke minst, en nødvendig miljøeffekt (Note 14).

Samarbeid for å nå felles målsettinger er sentralt, i utviklingsland ("developing economies"), i tidligere kommunistiske land ("transition economies"), såvel som i land i det det skalte Vesten ("developed economies"). Det både enkelt og vanskelig å bygge konstruktive og varige relasjoner mellom de tre samfunnssektorene, spesielt mellom det sivile samfunn, på den ene siden, og offentlig og privat sektor, på den andre siden. Det er enkelt fordi det ikke innebærer noe annet enn å ta kontakt (for eksempel, at sivilt samfunn inviteres til å delta i Agdermøtet). Det er vanskelig fordi det tar tid å skape dialog, samarbeid, transparens, åpenhet, forståelse, og, ikke minst, tillit. Samtidig er det betydelige forskjeller mellom å bygge samarbeid, og å vedlikeholde slike samarbeidsrelasjoner over tid, noe som ofte undervurderes.

Jeg har over vist til en rekke utfordringer som Agder står overfor. Løsninge ligger i de to begrepene: (1) grønt skifte og (2) sirkulær økonomi (Note 15). Målet er å skape effektive partnerskap ("partnerships") mellom aktørene i de tre samfunnssektorene som kan fungere som kompass og katalysatorer for hvordan å bruke lokale, nasjonale, og globale ressurser optimalt for å nå FNs bærekraftsmål ("SDGs") (Note 16). Bærekraftsmålene er imidlertid ikke nok for å nå en bærekraftig utvikling. Også ESG (forkortelse for "Environment, Social, Governance") må inkorporeres i strategien til firmaer (Note 17). Det sentrale er at vi uansett hvilken samfunnssektor vi hører hjemme i må samarbeide for å beskytte naturmiljøet og tilpasse oss konsekvensene av klimaendringene, for å kunne sikre vår egen framtid.

Lars T. Søftestad


Noter
(1) Denne artikkelen bygger på, og er en videreføring av, flere tidligere artikler, publisert her på Devblog og i Fædrelandsvennen. For detaljer se Note 16.
(2) Bilde referanser: (1) Lars Søftestad, "Knowledges and legal reform in the Sahel: linking traditional and modern natural resource management legal regimes horizontally and vertically through use of ICTs”. Presentasjon på konferansen “Bridging scales and epistemologies: linking local knowledge with global science in multi-scale assessments", organisert av Millennium Ecosystem Assessment (MEA), Bibliotheca Alexandrina, Alexandria, Egypt, 17.-20. mars 2004, (2) Agdermøtet (https://agdermøtet.no/).
(3) Se om Agdermøtet under i artikkelen.
(4) Det er uklart om Korvald istedenfor sa "Norge er et lite land i verden". Uansett, utsagnet har blitt gjenstand for mye oppmerksomhet, og er til dels latterliggjort.
(5) Begrepet "internasjonalisering" ser ut til å være foretrukket innen privat og offentlig sektor i Agder. Som jeg har påpekt er det korrekte begrepet "globalisering" (se Devblog artikkelen "Internationalization and globalization" her: https://www.devblog.no/en/article/internationalization-and-globalization).
(6) For referanser til disse artiklene se Devblog artikkelen "Devblog om Agder" (se Note 16). Før fylkesammenslutningen ble disse årlige møtene arrangert under navnet "Agderkonferansen".
(7) Innovasjon Norge var tidligere med som arrangør.
(8) Konstruksjonen "Vi skal skape arbeidere" er helt spesiell og egentlig ganske merkelig. Den sier vel sitt om ståstedet til arrangørene av årets Agdermøte.
(9) Et eksempel på hvordan en global hendelse (pandemien) virket inn på det lokale planet i Kristiansand, og på en måte ingen kunne ha forutsett: sykkelforretninger og sykkelverksteder fikk helt plutselig fulle ordrebøker.
(10) Dette bør kanskje bli tema for en separat Devblog artikkel.
(11) Arne Thomassen, fylkesordfører i Agder, Robert Cornels Nordli, ordfører i Arendal, og Jan Oddvar Skisland, ordfører i Kristiansand. "Hele Agders prosjekt". Kronikk. Fædrelandsvennen, 14. mars 2022.
(12) "World Overshoot Day" sier alt om situasjonen i verden når det gjelder ressursbruk. Den viser i hvilken grad vi bruker mer ressurser enn biosfæren produserer ("regenerates"). I 2021 var World Overshoot Day 29. juli. På den datoen hadde verden brukt alle ressurser som biosfæren kan produsere i løpet av et år. Alt taler for at dagen i år vil komme tidligere. Kilde: https://www.theworldcounts.com/challenges/planet-earth/state-of-the-planet/overuse-of-resources-on-earth/story
(13) Jeg har arbeidet med flere prosjekt finansiert over EØS midlene siden begynnelsen for 12-13 år siden. I skrivende stund er jeg engasjert som rådgiver og partner på i alt 8 prosjekt i Bulgaria, Latvia, Romania, Slovakia, og Tsjekkia. I inneværende måned (mai 2022) kommer delegasjoner fra prosjekt i Bulgaria til Kristiansand for å snakke med folk i offentlig sektor, privat sektor, og sivilt samfunn. De vil utveksle erfaringer og diskutere mulig framtidig samarbeid. Den første delegasjonen er interessert i samarbeide med offentlig og privat sektor, og på et møte som Næringsforeningen arrangerer 18. mai vil delegasjonen møte medlemmer i Næringsforeningen som er interessert i internasjonalt arbeide. Den andre delegasjonen representerer er prosjekt som er opptatt av kulturutveksling mellom Bulgaria og Norge, spesielt bildende kunst, og de skal møte lokale kunstnere og deres interesseorganisasjoner.
(14) Accenture Song lister disse hovedtrendene for utviklingen på kort sikt: (1) Kom som du er, (2) Slutt på overfloden, (3) Mulighetene i metaverset, (4) Hva er sant?, og (5) Omsorg for framtiden. Trend nr. 2 nevnes som den viktigste. Kilde: https://www.dn.no/staticprojects/annonsorinnhold/accenture/knapphet-pa-resursser-kan-gi-bedriften-din-nye-muligheter/
(15) Disse to begrepene er helt sentrale i dagens samfunsdebatt. Begrepet grønt skifte brukes i offentlig sektor i Norge, fra kommuner og opp til regjeringen, såvel som internasjonalt. Kristiansand kommune har et senter for bærekraft og grønn innovasjon som skal bidra til det grønne skiftet.Begrepet innebærer generelt endringer i mer miljøvennlig retning mot FNs bærekraftmål. Sirkulær økonomi er en model for produksjon og forbruk der naturressurser og produkter brukes så lenge som mulig i et kretsløp der naturressurser i minst mulig grad går tapt.
(16) FNs bærekraftsmål ("Sustainable Development Goals" - SDG) er 17 relaterte globale målsettinger som ble vedtatt av FNs Hovedforsamling i 2015. De skal være realisert innen 2030. URL: https://sdgs.un.org/goals.
(17) Både SDGs og ESG har fokus på langsiktige løsninger. Men det er samtidig noen viktige forskjeller: SDG er globale målsettinger definert av UN, mens ESG er et rating system brukt av selskaper for å måle naturmessige og social aspekt ved virksomheten. ESG måler hvordan firma arbeider med sine sosiale og naturmessige ansvar gjennom hele verdikjeden i sin virksomhet, noe som er mer konkret enn å fokusere på den bredere menneskrettighetskonteksten. Videre er SDGs tidsbegrenset, mens ESG fokuserer på langsiktige løsninger og opererer på et høyere nivå enn SDG, som fokuserer på spesifikke målsettinger. SDGs er i seg selv ikke nok for å nå en bærekraftig utvikling. Det er en rekke problem som må løses, for eksempel, korruption og barnearbeid. Uten å løse disse problemere vil ingen firma kunne nå SDGs.
(18) Relevante Devblog artikler: "Devblog om Agder" her: https://devblog.no/no/article/devblog-om-agder
(19) Permalenke: https://www.devblog.no/no/article/agder-offentlig-sektor-privat-sektor-og-sivilt-samfunn
(20) Denne artikkelen ble publisert 11. april 2022. Den ble revidert 18. mai 2022.

Kilder
Accenture Song. 2022. "Fjord Trends 2022".  URL: https://www.accenture.com/no-en/insights/interactive/fjord-trends-2022
Agderkonferansen - http://www.agderkonferansen.no/
Agdermøtet - https://agdermøtet.no/
CBNRM Networking - http://cbnrm.org/
Fædrelandsvennen - https://www.fvn.no/
Supras AS - http://supras.biz/
United Nations Convention to Combat Desertification (UNCCD). nd. - https://www.unccd.int/
The World Counts. nd. - https://www.theworldcounts.com/

Lenker
Agder fylkeskommune - https://agderfk.no/
Kommunenes Sentralforbund - https://www.ks.no/
Kristiansand kommune - https://www.kristiansand.kommune.no/
Landsorganisasjonen - https://www.lo.no/
NGO Agder - https://www.nho.no/regionkontor/nho-agder/
Næringsalliansen i Agder - https://www.nikr.no/samarbeidsrelasjoner-naeringsalliansen/naeringsalliansen
Universitetet i Agder - https://www.uia.no/

devblog.no