Klimaendringer: hva na?

COP 25 i Madrid er over og deltagerne har dratt hjem. Noen slikker sår, men alle er opptatt av å planlegge framover.

Ifølge en pressemelding på regjeringen.no er Norge fornøyd: "det ble enighet etter lange forhandlinger". Klima- og miljøminister Ola Elvestuen sier at vi fikk "et tydelig vedtak som ber landene skjerpe sin klimamål i året som kommer". Parisavtalens fokus på "tap og skade", det vil si støtte til land som rammes hardest av klimaendringer, var et sentralt forhandlingstema. Ifølge Elvestuen kom konferansen på dette punktet fram til "et godt vedtak som bringer dette viktige arbeidet videre".

Andre deltagere ser anderledes på det, for å si det mildt. To reportasjer på climatechangenews.com har overskriftene: "Largest Countries Silent as World Seeks Action on Climate", og "Irreconcilable Rift Cripples UN Climate Talks as Majority Stand Against Polluters".

Dette har skjedd før. I 2009 var jeg med på skipet som dro fra Oslo til København i forbindelse med klimatoppmøtet der. Den konferansen var litt av en nedtur!

For mange av oss er det vanskelig å forstå at realitetene til landene som blir hardest rammet av klimaendringene ikke tas alvorlig. De siste inkluderer lavtliggende øystater som innen få år risikerer å forsvinne i bølgene.

I forbindelse med konferansen der Parisavtalen ble undertegnet, skrev jeg en artikkel på LinkedIn med overskriften "The Present and Future Climate in Paris: to Sink or to Swim…", som henviste til en lengre artikkel på bloggen min, devblog.no. Dette var en referanse til installasjonen "Politicians Debating Global Warming" av den spanske kunstneren Isaac Cabral. Den består av flere små figurer av menn som står med vann over hodene. Jeg gjentok spørsmålet om å synke eller svømme i forbindelse med COP 25 i en artikkel på Facebook. Alt tyder nå på at temperaturen vil stige mer enn 1.5 grader. De som ikke kan svømme bør tydeligvis overveie å lære det.

Flere enn meg tenker nå at nok er nok. En av dem er Saleemul Huq, som jeg arbeidet med på Verdensbank prosjekt i Bangladesh på 90-tallet, og som jeg kjenner som en dyktig vitenskapsmann og en edruelig formidler. Han er ansatt ved International Institute for Environment and Development i London, og er medforfatter på rapporter til Intergovernmental Panel on Climate Change. Han er en sentral stemme fra land i sør når det gjelder klimaendringer. Den 17. desember hadde han en artikkel på climatechangenews.com som argumenterer for at det ikke gir mening å fortsette på denne måten. Det er ikke realistisk å fokusere på en prosess som er opptatt av mikroendringer når det gjelder skadebegrensning og tilpasning. Selv arbeider jeg innenfor utviklingshjelp med tilpasning til klimaendringer, og opplever at målet flytter seg fortere enn vi evner å arbeide mot det.

Han har noen ideer om hva som bør gjøres i forbindelse med COP 26 i Glasgow i 2020. Fokus på endeløse forhandlinger må skrinlegges. Istedenfor må man fokuse på konkret handling. Representanter for det sivile samfunn, firmaer, byer, universiteter, ubefolkninger, og unge mennesker bør få bruke de store konferanserommene, mens de offisielle forhandlerne kan bruke mindre møterom der de kan diskutere kommaer og ord. Han omtaler dette som et "handlings COP", og foreslår at Skottlands regjering arrangerer et slikt separat COP parallelt med Englands offisielle COP.

Det blir interessant hvordan det sivile samfunn og andre aktører i Norge arbeider videre. Det populistiske høyre har i stor grad bidratt til en dikotomisering av det politiske ordskiftet og beslutningstaking. Tradisjonelt var politikk i Norge konsensusstyrt, mens det i dag i økende grad fremstår som konfliktdrevet, som i flere andre land. Med Sylvi Listhaug som nyslått olje- og energiminister, og sin klokketro på at klimaendringer ikke er menneskeskapte, er det duket for konfrontasjoner i regjeringen omkring energipolitikk. Dette lover ikke bra for Norges fortsatte internasjonale arbeid på dette området. I denne situasjonen er det fornuftig om alle som tenker radikalt omkring klimaendring – i det sivile samfunn og i privat sektor – tenker sammen og planlegger mot deltaking i COP 26. Og at et alternativt "handlings COP" arrangeres, delvis i forkant av det offisielle COP, for å kunne øve maksimalt press på forhandlingene.

Lars T Søftestad

Noter
(1) Bilde referanse: UN Climate Change, United Nations Framework Convention on Climate Change (UNFCCC secretariat), URL: https://unfccc.int/
(2) Relevante Devblog artikler: "After the Pandemic - Rethink or Return to Normal" at: https://www.devblog.no/en/article/after-pandemic-rethink-or-return-normal | "Agder After the Pandemic" at: https://www.devblog.no/en/article/agder-after-pandemic | "Agder etter pandemien" at: https://www.devblog.no/no/article/agder-etter-pandemien | "Climate Change - What's Next?" at: https://www.devblog.no/en/article/climate-change-whats-next | "Agderkonferansen og internasjonalisering" at: https://www.devblog.no/no/article/agderkonferansen-og-internasjonalisering | "Internationalization and Globalization" at: https://www.devblog.no/en/article/internationalization-and-globalization | "Sykling og European Mobility Week" at: https://www.devblog.no/no/article/sykling-og-european-mobility-week | "Bomstasjoner og bosetting" at: https://www.devblog.no/no/article/bomstasjoner-og-bosetting | "Agder og internasjonalisering" at: https://www.devblog.no/no/article/agder-og-internasjonalisering
(3) Andre Devblog artikler: "Networks and Networking" at: https://www.devblog.no/en/article/networks-and-networking | "Networks and Virtual Communication" at: https://www.devblog.no/en/article/networks-and-virtual-communication | "Our House is Falling Apart" at: https://www.devblog.no/en/article/our-house-falling-apart | "Business Sector and Sustainability" at: https://www.devblog.no/en/article/business-sector-and-sustainability | "Urban Cycling" at: https://www.devblog.no/en/article/urban-cycling | "Climate Change - Sink or Swim?" at: https://www.devblog.no/en/article/climate-change-sink-or-swim
(4) Permalenke. URL: https://www.devblog.no/no/article/klimaendringer-hva-na
(5) Denne artikkelen ble publisert 23. desember 2019. Den ble revidert 17. november 2020.