Lund torv: om sprak og kommunikasjon
Date posted
Devblog artikkel om Agder, nr. 8
Det offentlige språket som brukes om den foreslåtte massive utbyggingen på Lund torv i Kristiansand fører ikke til forståelse og aksept blant lokalbefolkningen.
I saken om utbygging på Lund torv (samt langs Østerveien) i bydelen Lund i Kristiansand, er det to diametralt motsatte posisjoner. På den ene side står Kristiansand kommune, Agder universitet, og utbyggere (bl.a. Vabua Utvikling AS). På den andre siden står naboer og beboere på Lund generelt, de som vil blir berørt enten direkte eller indirekte. De sistnevnte har uttrykt seg i tildels sterke ordelag, noe som er et klart uttrykk for den fortvilelsen mange har overfor den foreslåtte utbyggingen. De føler seg fullstendig overkjørt av det de oppfatter som et samrøre mellom Kristiansand kommune, Agder universitet, og utbyggerne.
Allerede de første planene satt sinnene i kok: flere massive høyblokker spredt ut over Lund torv og langs Østerveien. De ble øyensynlig laget av folk med snevre økonomiske motiv, og med manglende evne og vilje til å se situasjonen fra lokalplanet. Revisjonene er ikke bedre. Det hele følger en plan som legger klare føringer for reguleringen av Lund torv. Planens sentrale ide er en akse fra Agder universitet på Gimlemoen via Østerveien til Kvadraturen. Universitetet skal på denne måten knyttes nærmere sammen med Kvadraturen. Denne aksen ble presentert i en konsulentrapport utarbeidet av et dansk konsulentfirma, og er blitt en ryggmagsrefleks i Kristiansand kommune og på universitetet. Kommunen er faktisk så begeistret at de gjerne endrer gatenavnet Østerveien til Universitetsveien (SIC!). Denne aksen er for folk flest uforståelig. Hvorfor må studentene nødvendigvis bo på Lund torv, midt i et etablert boligstrøk? Hva er galt med å bo ved Roligheden? Hva er problemet med å bygge på Gimlemoen? I Bergen og Oslo ligger studentbyene – Alrek, Fantoft, Hatleberg, Kringsjå, og Sogn Studentby – langt fra sentrum, mens flere ligger nær universitetene, og det går helt fint (jeg har selv bodd i flere av dem, både i Bergen og Oslo).
Folk snakker gjerne direkte, og det gjelder også folk på Lund. Byplanleggere, politikere, og deres meningsfeller i privat sektor bruker et helt annet språk. Her er noen eksempler fra artikler i Fædrelandsvennen:
- "Arkitekten vår har fått utfolde seg litt. Jeg synes dette ser kreativt og spennende ut" (Walter L. Grov, Vabua Utvikling AS).
- "Sammen skal grunneiere utvikle området med urbane kvaliteter – masse boliger, sentrumsfunksjoner og trivelige oppholds- og parkarealer" (Erik Asbjørnsen, Vabua Utvikling AS).
- "Vi må finne en balansert utvikling, se om vi kan veie hensynet til byutvikling mot noe som møter omgivelsene på en god måte" (Eirik Heddeland Martens, Kristiansand kommune).
- "Østerveien over Lund torv skal bli en urban bygate, som skal redusere den opplevde avstanden mellom Kvadraturen og UiA på Gimlemoen" (Venke Moe, Kristiansand kommune).
- "Midt mellom bebyggelsen blir det et pulserende, åpent torv" (Elin Aabel Bergland, Kristiansand kommune).
- "Spenstig arkitektur" (Jarl Sindland, Folk Kommunikasjon).
- "... en bevisst bruk av kontraster i bebyggelsens volum og materialitet. En tydelig videreføring av punktbebyggelse men med et volum og uttrykk som speiler samtiden, på samme måte som områdets bebyggelse speiler perioden fra dets respektive oppføringsår" (Espen E. Erikstad; ARK NET).
Evnen til å kunne kommunisere et budskap avhenger av ord og uttrykk som brukes, og hvordan budskapet fremføres. Språket i eksemplene over er overhodete ikke egnet til å kommunisere hva som foreslås gjort, hvorfor, og hvordan. Språket må tilpasses mottakeren. Jeg har selv gjort meg skyldig i å snakke over hodet på folk – i en offentlig sammenheng brukte jeg en gang ordet "eklatant", og den feilen gjør jeg ikke igjen.
Store deler av offentlig informasjon som er beregnet på folk flest blir faktisk ikke forstått. Er det kanskje slik at offentlig informasjon fungerer primært som intern kommunikasjon mellom allerede velinformerte og ressurssterke grupper? Slik kommunikasjon bidrar til å skape en informasjonskløft mellom det sivile samfunn, på den ene siden, og offentlig sektor og privat sektor, på den andre siden. Denne informasjonskløften er voksende, og det er ikke bra for demokratiet.
Det samme foregår over hele landet. I mitt arbeid med bistand og utviklingshjelp omkring i verden møter jeg det samme – politikere og byråkrater som helt mangler evnen til å snakke direkte og få kontakt med folk.
Språk er kommunikasjon, og manipulerende kommunikasjon er ofte ensbetydende med makt. Byråkratspråk har ofte som formål å forskjønne og bortforklare. Vabua er et godt eksempel. Kristiansand kommune omtaler den som "hellig" i en sammenheng, mens det i en annen sammenheng gjøres klart at ingenting vil bli som før.
Ansatte i offentlig sektor og privat sektor må lære seg å snakke slik at de blir forstått! Det vil øke sjansen for en meningsfull dialog, som igjen kan føre til forståelse og aksept fra naboenes side, samtidig som nødvendige endringer og tilpasninger blir gjort.
Lars T. Søftestad
Noter
(1) Dette er en artikkel i en serie om regionen Agder. En artikkel som omtaler dem er tilgjengelig (se Note 5).
(2) Skrevet august 2019, sendt til Fædrelandsvennen, som imidlertid ikke trykket den. Den foreliggende versjonen er noe endret, og er senere oppdatert.
(3) Artikkelen ble delt på Facebook siden til "Lund torv og Vabua beboeraksjon", 28. september 2019 (se Kilde).
(4) Bildereferanse: Ark-Net AS / Siv.Ark. Erik Asbjørnsen (Fædrelandsvennen, 22. september 2019).
(5) Relevante Devblog artikler: "Devblog om Agder" (omtale og lenker til alle artikler om Agder) – https://devblog.no/no/article/devblog-om-agder
(6) Andre Devblog artikler: "Design: Problem and Alternative" – https://www.devblog.no/en/article/design-problem-and-alternative | "Architecture and Ecology" – https://devblog.no/en/article/architecture-and-ecology
(7) Flere Devblog artikler: "Urban Cycling" – https://www.devblog.no/en/article/urban-cycling
(8) Permalenke: http://devblog.no/en/article/lund-torv-om-sprak-og-kommunikasjon
(9) Denne artikkelen ble publisert 26. september 2019. Den ble revidert 19. august 2023.
Kilde
Lund Torv og Vabua beboeraksjon, URL: https://www.facebook.com/lundtorvogvabuabeboeraksjon/