Lund torv - om sprak og kommunikasjon

Lund torv

Det offentlige språket som brukes om den foreslåtte massive utbyggingen på Lund torv i Kristiansand fører ikke forståelse og enighet blant lokalbefolkningen

I saken om utbygging på Lund torv (samt langs Østerveien) i bydelen Lund i Kristiansand, er det to diametralt motsatte posisjoner. På den ene side står Kristiansand kommune, Agder universitet, og utbyggere (bl.a. Vabua Utvikling AS). På den andre siden står naboer og beboere på Lund generelt. De sistnevnte har uttrykt seg i tildels sterke ordelag, noe som er et klart uttrykk for den fortvilelsen mange har overfor den foreslåtte utbyggingen. De føler seg fullstendig overkjørt av det de oppfatter som et samrøre mellom Kristiansand kommune, Agder universitet, og utbyggerne.

Allerede de første planene satt sinnene i kok: flere massive høyblokker spredt ut over Lund torv og langs Østerveien, øyensynlig laget av folk med snevre økonomiske motiv, og med manglende evne og vilje til å se situasjonen fra lokalplanet. Revisjonene er knappt bedre. Det hele følger en plan som legger klare føringer for reguleringen av Lund torv. Planens sentrale ide er en akse fra Agder universitet på Gimlemoen via Østerveien til Kvadraturen. Universitetet skal på denne måten knyttes nærmere sammen med Kvadraturen. Denne aksen ble presentert i en konsulentrapport utarbeidet av et dansk konsulentfirma, og er nærmest blitt en ryggmagsrefleks i Kristiansand kommune og på universitetet. Kommunen er så begeistret at de gjerne endrer gatenavnet Østerveien til Universitetsveien! Denne aksen er for folk flest uforståelig. Hvorfor må studentene bo på Lund torv, midt i et etablert boligstrøk? Hva er galt med å bo ved Roligheden? Hva er problemet med å bygge på Gimlemoen? I Bergen og Oslo ligger studentbyene Alrek, Fantoft, Hatleberg, Kringsjå, og Sogn Studentby langt fra sentrum, mens flere ligger nær universitetene, og det går helt fint (jeg har bodd i flere av dem både i Bergen og Oslo).

Folk på Lund snakker direkte. Byplanleggere, politikere, og deres meningsfeller i privat sektor bruker et helt annet språk. Her er noen eksempler fra artikler i Fædrelandsvennen:

  • "Arkitekten vår har fått utfolde seg litt. Jeg synes dette ser kreativt og spennende ut"  (Walter L. Grov, Vabua Utvikling AS).
  • "Sammen skal grunneiere utvikle området med urbane kvaliteter – masse boliger, sentrumsfunksjoner og trivelige oppholds- og parkarealer"  (Erik Asbjørnsen, Vabua Utvikling AS).
  • "Vi må finne en balansert utvikling, se om vi kan veie hensynet til byutvikling mot noe som møter omgivelsene på en god måte" (Eirik Heddeland Martens, Kristiansand kommune).
  • "Østerveien over Lund torv skal bli en urban bygate, som skal redusere den opplevde avstanden mellom Kvadraturen og UiA på Gimlemoen" og "Midt mellom bebyggelsen blir det et pulserende, åpent torv"  (Venke Moe og Elin Aabel Bergland, Kristiansand kommune).
  • "Spenstig arkitektur"  (Jarl Sindland, Folk Kommunikasjon).
  • "... en bevisst bruk av kontraster i bebyggelsens volum og materialitet. En tydelig videreføring av punktbebyggelse men med et volum og uttrykk som speiler samtiden, på samme måte som områdets bebyggelse speiler perioden fra dets respektive oppføringsår"  (Espen E. Erikstad; ARK NET).

Evnen til å kunne kommunisere et budskap avhenger av ord og uttrykk som brukes, og hvordan budskapet fremføres. Språket i eksemplene over er ikke egnet til å kommunisere hva som foreslås gjort, hvorfor, og hvordan. Språket må tilpasses mottakeren. Jeg har selv gjort meg skyldig i å snakke over hodet på folk. I en offentlig sammenheng brukte jeg en gang ordet "eklatant", og den feilen gjør jeg ikke igjen.

Store deler av offentlig informasjon som er beregnet på folk flest blir faktisk ikke forstått. Er det slik at offentlig informasjon fungerer primært som intern kommunikasjon mellom allerede velinformerte og ressurssterke grupper? Slik kommunikasjon bidrar til å skape en informasjonskløft mellom det sivile samfunn og offentlig sektor. Denne informasjonskløften er voksende, og det er ikke bra for demokratiet.

Det samme foregår over hele landet. I mitt arbeid med bistand og utviklingshjelp omkring i verden møter jeg det samme - politikere og byråkrater som helt mangler evnen til å snakke direkte og få kontakt med folk.

Språk er kommunikasjon, og manipulerende kommunikasjon er ofte ensbetydende med makt. Byråkratspråk har ofte som formål å forskjønne og bortforklare. Vabua er et godt eksempel. Kristiansand kommune omtaler den som "hellig" i en sammenheng, mens det i en annen sammenheng gjøres klart at ingenting vil bli som før.

Ansatte i offentlig sektor og privat sektor må lære seg å snakke slik at de blir forstått! Det vil øke sjansen for en meningsfull dialog, som igjen kan føre til forståelse og aksept fra naboenes side, samtidig som nødvendige endringer og tilpasninger blir gjort.

Noter
(1) Skrevet august 2019, sendt til Fædrelandsvennen, som imidlertid ikke trykket den, uvisst av hvilken grunn. Den foreliggende versjonen er noe endret i innhold og layout.
(2) Artikkelen ble delt på Facebook siden "Lund torv og Vabua beboeraksjon" 28. september, URL: https://www.facebook.com/lundtorvogvabuabeboeraksjon/
(3) Bilde kilde: Ark-Net AS / Siv.Ark Erik Asbjør (Fædrelandsvennen, 22. september 2019)
(4) Permalenke: http://devblog.no/en/article/lund-torv-om-sprak-og-kommunikasjon
(5) Denne artikkelen ble publisert 26. september 2019. Den ble oppdatert 28. september 2019.

Add new comment

devblog.no