Agderkonferansen og internasjonalisering

Agderkonferansen

Internasjonalisering er i skuddet. Hvordan brukes begrepet, og hvordan bør det forstås?

Fædrelandsvennen publiserte 12. september 2016 min artikkel "Agder og internasjonalisering" (Note 1). Den argumenterte for at man i forbindelse med diskusjonen om hva som skulle eller burde slås sammen med hva, og hvorfor, også burde ta for seg internasjonale relasjoner. Et søk på nettsiden til Vest-Agder fylkeskommune etter artikler om internasjonalisering ga 42 henvisninger, de fleste flere år gamle, med primært fokus på utdanning, eksport, og arbeidsmarked. Lenkene til flere artikler fungerer ikke. De to fylkeskommunenes felles internasjonale portalside ble sist oppdatert i 2015, og flere lenker fungerer ikke. Internasjonalt Fagråd har ikke møtt siden 2016, og medlemslisten er ikke oppdatert. Internasjonalisering i de to fylkeskommunene ser ikke ut til å være et viktig tema.

Internasjonalisering er likevel svært relevant i forbindelse med Agderkonferansen som arrangeres 22. januar 2019. Den tilgjengelige informasjonen nevner ikke begrepet. Likevel vil vel de fleste presentasjonene fokusere i alle fall implisitt på internasjonalisering.

Men hvem bruker begrepet? Folk i det sivile samfunn som driver med bistand og utviklingshjelp forstår sin innsats som humanitær hjelp eller som nødhjelp, ikke som del av en strategi for internasjonalisering. De som bruker begrepet arbeider innen deler av offentlig sektor, spesielt utdanning. Det brukes også innen deler av privat sektor som er eksportorientert, samt innenfor turisme. Det er sannsynlig at disse brukerne definerer begrepet forskjellig, og tar for gitt at andre forstår det på samme måte.

Fylkestingene i Aust- og Vest-Agder vedtok i 2012 en felles internasjonal strategi for Agder, som ledd i oppfølgingen av Regionplan Agder 2020. Planen inneholder en strategi med 30 brede anbefalinger, fra stimulering av næringslivet til kulturarrangement (Vest-Agder fylkeskommune 2012; Vest-Agder fylkeskommune n.d.).

Likevel ser det ut til at internasjonalisering i det offentlige ordskiftet på Agder forstås primært i forhold til økonomi. Det gjelder å finne billige råvarer, kapre markedsandeler, vedlikeholde eksportmarkeder, og trekke turister til landsdelen. Dette er en en-veis trafikk til Agder. En artikkel fra Vest-Agder fylkeskommune presenterer Regionplan Agder 2020 med tittelen "Ny internasjonal strategi skal bidra til vekst og utvikling på Agder". Likeledes omtales Agder Regionplan 2020 som "Med overskudd til å skape". Dette er en begrenset forståelse. Kultur har ingen nødvendig kopling til vekst og utvikling. Internasjonalisering er en to-veis trafikk.

Definisjonen fra Senter for Internasjonalisering av Utdanning er bedre: "Prosessen med å integrere en internasjonal, interkulturell eller global dimensjon" (Note 2). Sentrale begrep her at internasjonalisering er en prosess som opererer på et kollektivt nivå, er interkulturell, og har fokus på integrering.

Aktører innen det sivile samfunn og offentlig sektor bør kunne tilpasse seg en slik bredere forståelse. Når det gjelder privat sektor vil en bredere forståelse forhåpentlig føre til bedre resultater når det gjelder relasjoner mellom involverte aktører, og kanskje også økonomisk. Sørlandets Europakontor representerer en slik bred forståelse av hva internasjonalisering er. Selv bor jeg deler av året i Bulgaria, og ser det som skjer på Agder i stor grad utenfra. Her arbeider jeg blant annet med prosjekter finansiert over EØS-midlene, og som bygger på en forståelse av internasjonalisering som er forankret i kultur, samfunn, og økonomi.

Når det gjelder Agderkonferansen, hadde det vært en ide å lage en overordnet plattform som integrerer de forskjellige fokusområdene og temaene? Dette vil gjøre det mulig å se koblinger og synergier mellom dem. En bred forståelse av internasjonalisering bør være et fundament i en slik plattform.

Lars Søftestad


Noter
(1) Min artikkel "Agderkonferansen og internasjonalisering" ble publisert i Fædrelandsvennen 21. januar 2019. Den publiseres her i en noe revidert form, spesielt er henvisninger til kilder tatt med. Den opprinnelige artikkelen finnes på Academia.edu, URL: https://supras.academia.edu/Lars/Newspapers
(2) Etter at artikkelen ble trykket i Fædrelandsvennen, ble Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) og to andre etater slått sammen til Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høgare utdanning (Diku). Nettstedet til SIU ble samtidig lagt ned, og med det referansen til dette sitatet. Imidlertid er denne definisjonen av internasjonalisering nevnt på flere andre nettsted, blant annet her: http://www.ieuropa.no, http://www.studyinnorway.net, http://www.regjeringen.no, og http://www.nmbu.no

(3) Bildereferanse: Agderkonferansen, URL: https://web.facebook.com/Agderkonferansen
(4) Relevante Devblog artikler: (a) "Agder og internasjonalisering", URL: https://www.devblog.no/no/article/agder-og-internasjonalisering; (b) "Internationalization and Globalization", URL: https://www.devblog.no/en/article/internationalization-and-globalization; (c) "Agder etter pandemien", URL: https://www.devblog.no/no/article/agder-etter-pandemien; (d) "Agder after the Pandemic", URL: https://www.devblog.no/en/article/agder-after-pandemic
(5) Permalenke, URL: https://devblog.no/no/article/agderkonferansen-og-internasjonalisering
(6) Artikkelen ble publisert 31. januar 2019. Den ble revidert 19. mars 2020.

Kilder
Vest-Agder fylkeskommune. 2012. "Internasjonal strategi skal bidra til vekst og utvikling på Agder." URL: https://www.agderfk.no/ (lest 19. mars 2019.)
Vest-Agder fylkeskommune. n.d. "Regionalplan Agder 2020." URL: http://www.agderfk.no/ (lest 19. mars 2019.)

Skriv ny kommentar

devblog.no