Edvard Vogt: personlige minner

Edvard Dahm Vogt ble født i Kristiansand 14. juni 1923 og døde i Bergen 10. oktober 2016. Han vokste opp i Gravane, nederst i Vestre Strandgate. Faren, Ivar Vogt, var rådmann i Kristiansand.

Under krigen var Edvard aktiv i XU og Milorg, og var i tysk fangenskap før han flyktet til Sverige. Etter krigen tok han juridisk embetseksamen. På 1950-tallet studerte han teologi, og tok en doktorgrad i filosofi. Han ble viet til katolsk pater i Bergen, og det var her han hadde sitt virke resten av livet. Han var ansatt ved Norges Handelshøyskole og Universitetet i Bergen der han arbeidet innen religionssosiologi, rettssosiologi og organisasjonssosiologi. Han arbeidet også som advokat, og var politisk aktiv i Venstre.

Gjennom hele livet var han en aktivist. Det var gjennom flere samfunnskritiske og samfunnsbyggende aktiviteter folk flest lærte ham å kjenne. Jeg flyttet til Bergen for å studere ved Universitetet i Bergen tidlig på 70-tallet, og kom fort i kontakt med aktiviteter han hadde tatt initiativ til. Jeg arbeidet for Universitets Studentting med sosiale velferdstiltak for utenlandske studenter. I den forbindelsen var jeg ofte på Seletun med utenlandske studenter. Dette var et  kurssted og en sosial møteplass, et typisk Edvard Vogt initiativ. Han hadde sitt private bibliotek der, og her fant jeg en gang en utgave av Kierkegaards samlede verker der han med sirlig håndskrift hadde skrevet navn og dato – han var enda ikke fyllt 17 år. Et annet av hans initiativ var Jusformidlingen, en gratis juridisk rådgivningstjeneste. Mange husker ham på grunn av den såkalte Politivoldsaken, som startet da han var medforfatter til en rapport om ofre for politivold. Politimester Rynning-Tønnesen (senere politimester i Kristiansand) uttalte på denne tiden at ”man kan ikke lage omelett uten å knuse egg”.

Selegrend, et banebrytende sosialt boligprosjekt, var også hans ide. Jeg var med i oppstarten, helt til jeg flyttet til Oslo. Han flyttet selv dit med familien, og det samme gjorde flere av mine kolleger og venner. Jeg var på Selegrend i september 2015 i forbindelse med et stort grendearrangement, og møtte Edvard for å diskutere min ide om å lage et lignende bofelleskap for nordmenn i Bulgaria, der jeg bor deler av året. Praten kom midlertid fort inn på Kristiansand, og han snakket levende om ungdomsårene. Jeg visste at sosialantropologen Fredrik Barth – min professor og mentor – hadde familie i Kristiansand (familien Thomassen, som min mor kjente godt), og at han som barn dro på sommerferie til en tante i Kristiansand. Edvard kunne fortelle at tanten også bodde i Gravane, og at de lekte sammen. Han holdt jevnlig kontakt med byen gjennom nær familie, og glemte den aldri.

Edvard var en idealist, han trodde på det gode i menneskene, og han hadde en sterk rettferdighetssans. Han preget de menneskene han møtte, han gikk foran og ryddet vei, og livsverket hans lever videre blant de mange som er inspirert av hans ideer og syn på livet. I Kristiansand var han en av byens mer ukjente store sønner. For å bruke et gammelt Kristiansands uttrykk, han var hele livet en ”byens mann”.

Lars T Søftestad

Noter
(1) En kortere versjon av denne teksten ble trykket som en nekrolog i Fædrelandsvennen.
(2) Se også minneordene over Fredrik Barth (lenke under). Edvard og Fredrik var barndomsvenner, fra sommerferier i Kristiansand og omegn.
(3) Bilde referanse: ukjent. Fotografiet viser Edvard Vogt som åpner en grendefest i Selegrend, 9. september 2016 (festen er omtalt i minneordet)
(4) Relevante Devblog artikler: "Fredrik Barth: personlige minner" at: https://www.devblog.no/no/article/fredrik-barth-personlige-minner
(5) Permalenke. URL: https://devblog.no/en/article/edvard-vogt-personlige-minner
(6) Artikkelen ble publisert 8. august 2017. Den ble revidert 20. mars 2019.